– Det er vanlig å blande rabarbra med jordbær til syltetøy. Men her på gården laget bestemor bestandig med tørket aprikos, sier bonde Jon Fredrik Skauge på Fannremsgården i Orkdal.

Han har mengder av rabarbra rundt hushjørnene.

– Rabarbra var en overskuddsråvare som det alltid var nok av før i tiden. Den greide stort sett seg selv, ulikt jordbær for eksempel. Alle gamle hus, gårder og husmannsplasser har jo en rabarbraplante. Til og med på setrene finner du dem.

Skauge følger formødrenes sirlig nedskrevne oppskrifter når han sylter, safter og konserverer.

– Jeg fikk være med bestemor for å rense rabarbrastilkene, jeg likte veldig godt å dra av skallet. I motsetning til å rense jordbær, eller blåbær, det var mye verre, sier han.

Fargepalett

Tørket aprikos var det man fikk fatt i tidligere. I dag kan man selvfølgelig bruke fersk frukt. Uansett er det fint å tilføre en annen smak til rabarbra – ellers kan syltetøyet bli i strengeste og syrligste laget, mener Skauge.

Han lager gjerne både råsaft og kokt saft av rabarbraen. Når smaken er trukket ut av de rå stilkene, er det fortsatt mye smak igjen som kan hentes ut gjennom koking eller damping. Skrellet etter syltetøyet kan også kokes til saft.

Noen sorter rabarbra har Jon Fredrik Skauge plantet selv, andre var der fra før av. Noen har dypere rødfarge, andre er mer lysegrønne.

– Litt gift går bra, bare det ikke er for mye, sier bonden mens han romsterer oppi rabarbrajungelen med kniv.

For i rabarbra er det mye oksalsyre, som i mengder kan gå galt i en kropp. Den verste konsentrasjonen av syre er likevel å finne i bladene, så de skal man ikke bruke.

I barndommen løp han ut og forsynte seg av den kraftige veksten så mye han ville. Det var «godteri» å spise en stilk rabarbra dyppet i sukker. Det gikk visst helt fint.

– Hvorfor er du så glad i rabarbra i dag?

– Jeg er veldig glad i sure ting.

To varianter

Han spiser ikke så ofte syltetøy på brødskiven lenger, det brukes mest som tilbehør til ost eller på vafler og annen kaffemat.

Skauge lager to varianter rabarbrasyltetøy: den ene med tørket aprikos og brunt sukker, som gir et hint av karamell; den andre er med fersk aprikos, for dem som foretrekker det. En smak av kanelstang gir enda rikere smak til rabarbraen.

Bondens formødre laget forskjellige rabarbrakaker og saft, og ikke minst: rabarbragrøt.

– Moren min kalte fruktgrøter for «naturgrøt», husker jeg, sier Skauge.

– Fordi grøtene ble laget av planter?

– Sikkert!

* (Vilkår)