– Det er én der! Mellom trestammene. Der! sier Long Litt Woon, intensiteten i stemmen er økende. Vi kjører sakte langs en bygdevei i Sørmarka i Oslo, og soppguiden vår stirrer intenst ut av vinduet, inn mellom buskas og trær.
– Rett der! Long beordrer stopp, åpner bildøren og klyver med rosa jakke opp i skogholtet. – En kremle, roper hun, – kanskje en giftkremle?
Den opprinnelig malaysiske kvinnen blir i Store norske leksikon omtalt som en norsk, offentlig tjenestekvinne, som har vært byråsjef, nasjonal ekspert for Europakommisjonen og likestillingsdirektør. I dag driver hun eget rådgivningsfirma. Men under tjenestekvinne-fasaden banker et lidenskapelig sopphjerte. Nylig kom boken «Stien tilbake til livet – om sopp og sorg» ut. Her boltrer sosialantropologen seg i det mangfoldige soppuniverset hun ble en del av, etter at hennes kjære mann Eiolf døde. Å begynne med soppsanking ble Longs (i Malaysia skrives etternavnet først, red.anm.) vei til ny glede og mening.
Fakta: Tips for soppjakt fra bil
Velg et skogsområde der du kan kjøre inn på små bygdeveier.
Kjør sakte og konsentrert – det er best å være to.
Sikt deg inn på åpne skogkanter hvor det er lett å se inn.
Skråninger oppover er best – da er det lett å se om det er sopp.
Hvis du ser én sopp, er det sannsynlig at det er flere – hopp ut og let.
Sydenparasoller
De gamle, bleknede gummistøvlene med hull bak står godt plantet i myk, grønn mose. Soppjegeren tar et overblikk over området.
– Her var det masse sopp, sier hun og fatter interesse for noen gråbrune klumper et stykke bort. Long går med bestemte skritt mot klyngen.
– Håååh! Parasollsopp! Se på dette, det er veldig spesielt. Jeg har ikke funnet disse i år. Veganer steker hattene hele som en biff, sier hun. Biltrafikken suser langt i bakgrunnen. Ved nærmere ettersyn er det lett å skjønne hvor navnet på soppene kommer fra. De minner om slike sivparasoller man ser på sydlige strender. For en soppsanker av Longs kaliber, er dette et funn som teller. Vanlige kantareller er litt kjedelige – enkelte feinschmeckere gidder ikke plukke dem engang. Jo høyere du befinner deg på den mykologiske rangstige, jo mer sjeldne funn skal til før du begeistres. Men Long Litt Woon ser ut til å glede seg over en skarve fåresopp og en piggsopp med markhull også.
Her er en rekke fine matsopper, men er du fersk i soppskogen bør du sjekke kurven hos soppkontrollen. Øverst f.v: Rimsopp, kremle, røyksopp, sandsopp. Nede f.v: fåresopp, parasollsopp, fløyelsrørsopp, traktkantarell.
Intensiv-jakt
Drive by-mushrooming har flere fordeler. Soppjakten blir mer intensiv, kan gjøres unna etter jobb, og kan gi stor uttelling på kort tid. Soppkjennere foretrekker ofte torsdag eller fredag som sankedager, da ny sopp er kommet til etter helgens rush. Men grunnen til at Long Litt Woon fant på denne metoden, var muligheten den ga til å komme seg ut på tur med mentoren sin, soppeksperten Oliver Smith. I dag er hun utdannet soppsakkyndig og nestleder i Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening, mye takket være mange turer med den eldre mentoren.
– Han er av den gamle skolen, gikk latinskole og har lært meg de latinske soppnavnene. Men Oliver orker ikke gå så langt, så han kjører bil, mens jeg speider. Og roper stopp, stopp! Min jobb er å plukke soppen, krype rundt og bøye meg ned.
En liten kremle lyser opp i skogen. Kremlene finnes i mange farger, og noen er giftige.
Long Litt Woon viser fram en av flere spiselige fluesopper: Kamfluesopp
Ett år etter at hun var blitt enke, kom Long Litt Woon seg på soppkurs.
– Jeg var helt blank, kunne bare kantarell. Men jeg ble hektet fra første stund. På den første soppturen fant jeg en klynge med hvit fluesopp. Wow! Jeg ble helt kald innvendig. Så fant jeg svart trompetsopp, som ser ut som tørre blader. Da kjente jeg glede for første gang på lenge, og jeg tenkte «er det sånn glede kjennes?»
Sana sol-lukt
Ganske raskt fyller den soppsakkyndige kurven. Kremler, smørsopper, rimsopp, unge røyksopper. Den grønne skogbunnen har mengder av underlige soppformer og -farger. Noen traktkantareller i emning. Hun plukker en rørsopp med hatt med prikkemønster.
– Hva synes du den lukter? Lukt er vanskelig. Noen synes denne lukter parfymert, andre synes den lukter horribelt. En jeg kjenner mener den lukter «sana sol med gummistøvler på», sier Long. Et par prektige steinsopper går i kurven, ikke markspiste i det hele tatt. Long Litt Woon anbefaler å tørke dem i skiver hvis de er store, når rørlaget er blitt gult og mykt, noe mange synes er litt ekkelt. Men det er i rørlaget all den gode smaken sitter.
Kremler er en stor verden med mange forskjellige arter. Noen er giftige, mens andre er gode matsopper, så det er lurt å gå til soppkontroll hvis du ikke er kremlekjenner.
– Du trenger ikke tørkemaskin, bare tørk dem på 50 grader i ovnen over natten, stikk en tresleiv i åpningen, sier hun. Nye begeistringsrop røper en ny skatt for connaisseurer:
– Rødnende fluesopp. Det er lørdagsgodt for soppkjennere. Den har et slikt fint plisséskjørt på stilken, og rødner i soppkjøttet når du deler den.
Granmatrisker er gode matsopper. Når soppkjøttet brytes, siver det ut gulrotfarget melkesaft. Etter plukking kan soppen lett få grønne flekker. God stekt i meierismør.
Den brunrosa soppen med prikker er en art innen fluesoppfamilien som er spiselig når den er varmebehandlet. Den har en fin, crispy konsistens, som grønnsaker al dente. Long Litt Woon mener flere må lære seg å verdsette ulike egenskaper ved soppen, som konsistens. I asiatisk kjøkken liker man for eksempel enkelte sopparter fordi de har fast eller crispy konsistens – da passer de godt i wok og klare supper. I boken om sopp og sorg tar hun leseren med på soppdagelsesferd i Central Park i New York, og hun prøver å finne ut hvorfor fleinsopp er omfattet av så sterk moralisme og tabu i det norske soppmiljøet. Men mest av alt fant hun ut om seg selv gjennom soppen og sorgen:
– Når du sørger, blir sanseapparatet ditt sløvet. Maten smaker papp. Jeg hørte dårlig og så dårlig. Men en sentral greie på sopptur, er lukt. Jeg ble nødt til å skru på sanseapparatet, nødt til å våkne til live, til å oppleve ting. Å sørge er å redefinere seg selv, et identitetsarbeid. Jeg begynte å samle på glede, og soppen ga meg glede. Den førte meg gjennom soppriket og ut av sorgen.(Vilkår)