Juletid er tid til lange, planlagte frokoster. Da passer det å ta frem vaffeljernet, enten det er et fancy belgisk jern med firkantede vafler og dype ruter, eller det gammeldagse hjertevaffeljernet.

Den viktigste forskjellen mellom belgiske vafler og hjertevafler, ligger i røren.

Mens vi i Norge vanligvis hever vaflene med hurtigvirkende bakepulver, er belgiske vafler hevet med gjær.

– Belgiske vafler er mer som brød, forklarer Angela Taliaferro, som høyner innsatsen ytterligere med en surdeigsrøre som har hevet sakte under kjølige forhold over natten.

Hele prosessen tar et par døgn – til gjengjeld blir resultatet vafler som er sprø utenpå, saftige inni og med en smak vaffelstekende idrettslag bare kan drømme om.

Søtt og salt

– Jeg synes ikke man skal spise friske bær om vinteren. Nå er det nøtter og syltetøy som er naturlig å spise med vaflene, sier Taliaferro.

For søtsugne barn har hun et triks opp ermet.

– Sønnen min liker et lite dryss sukker, forklarer hun mens hun strør litt rørsukker på toppen av røren før hun klemmer jernet sammen.

Da får vaflene en søt overflate med litt knas, og er klare for søte toppinger som syltetøy, krem, nøtter eller Taliaferros egen favoritt: Nutella.

Både honning, lønnesirup og geitost er andre muligheter for frokostbordets søtmonser, men uten ekstra sukker er vaflene også en strålende base for både røkelaks og salte skinker – eller en erstatning for russernes små blinis til rogn og rømme. Vaflene kan også serveres med is.

– Men da er de dessert, sier Taliaferro bestemt.

Med en så tidkrevende røre er det godt å vite at vaflene godt kan ligge i fryseren og tines i brødrister senere for fersk vaffelfrokost til travlere dager. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.