– Det er kult å lage et måltid ut av noe som er karakterisert som søppel, sier forfatter og kokk, Thomas Horne.
Han står i forkle og caps og introduserer middagens første rett: gorgonzola på blomkarseblad med jordbær og basilikum. En vennegjeng på åtte menn er samlet rundt langbordet en mild septemberkveld i den idylliske byhagen Losæter, omgitt av blomsterprakt, duftende urtebed og solnedgang over Oslofjorden. I et hjørne begynner grillen å få perfekt rødglødende kull.
Boken «Kunsten å ikke kaste mat» ble til ved crowdfunding. Bare for moro skyld «loddet» Horne ut en middag til åtte personer basert på mat som er utgått på dato, og ventet ikke at noen ville slå til. Men Peter Gjefle grep sjansen, betalte 5000 kroner for opplevelsen – og inviterte gamle venner:
– Jeg ville støtte en god sak. Dette var en bok som absolutt burde bli født.
– Hva tenker du om at vi kaster så mye mat?
– Slutt med det! Det handler om respekt for maten, sier Gjefle.
Utover kvelden får gjestene servert grillet salmalaks med mangosalsa, grillede gourmetpølser med steinsopp og pannestekte rosmarin- og einerpoteter. Deretter banankake med salt karamell og kokos- og melonsorbet og til slutt jordbær marinert i rødvin. Det er umulig å se at rettene er laget av råvarer som ikke er salgsvare.
Restemat. Laks og grønnsaker som er fullt spiselige, men gått ut på dato. Forbrukerne må bli mer bevisste, mener kokebokforfatter Thomas Horne.
Gammel mat blir ny
Tidligere samme dag: Gammelmat-jegeren Thomas Horne har fått tilgang på matbutikken Jacob's indre rom. En trillekurv full av frukt og grønt venter på ham, og flere kasser med norske jordbær og bringebær som har noen få dårlige bær. Det er ikke mye svinn denne dagen, men tidligere i uken har Horne plukket med seg salmalaks og pølser. Han holder frem en potte med timian som er nokså brun:
– Urtene er supre! Jeg mikser dem med stavmikser til urteolje, sier han før han får med seg oster som antagelig bare blir bedre over utløpsdato.
Det er ikke slik at alle kan få hente utgått mat hos den eksklusive kolonialen Jacob's. Butikken lot Horne og fotograf Colin Eick forsyne seg av litt slitne varer til fotografering, fordi den ønsket å støtte bokprosjektet. Ingen er tjent med matsvinnet.
Gjestebud. Thomas Hornes kokebok ble crowdfundet av gjester som er både glade i mat og miljøet. Det er en enormt stor miljøgevinst å hente på restemat, mener Horne.
Kjøleskapets arkeologi
Men hva vi kan gjøre med den brune avokadoen, de visne aspargesene og den småmugne osten innerst i kjøleskapet? Fotografen har tatt bilder av nærmere 100 matvarer, rett før forråtnelsen tar dem. Til hver råvare følger en guide til holdbarhet, oppbevaring og tips. Avokadoen kan for eksempel gjerne spises når den er blitt brun og trevlete, men egner seg kanskje best i en smoothie. Først når den får mørkebrune, råtne flekker eller mugg, bør den kastes. Her er nøye forklaringer på hva som er farlig, og ikke farlig å spise, og hvilken mugg som kan skjæres bort.
– Kjøleskapet kan minne om en arkeologisk ekspedisjon. Det er lurt å sjekke status innimellom, og plassere maten i ulike soner etter holdbarhet, sier Horne.
– Hvor mye mat kaster du?
– Jeg har laget boken til meg selv også, som et holdningsprosjekt. Nå har jeg problemer med å fylle opp komposten hjemme. Jeg har spart mye penger på å slutte å kaste mat. Jeg handler sjeldnere og planlegger bedre. Jeg improviserer mer, og lar det gå sport i det; jeg skal spise opp alt.
Det daglige brød. Ristet brød som er gått ut på dato kan bli deilig gourmet-restemat.
Fakta: Fem tips for mindre matsvinn
Tenk god, gammel heimkunnskap. Legg inn litt mer innsats i planlegging av innkjøp, riktig oppbevaring av maten og orden i kjøleskapet.
Man tagerhva man haver. Hobbykokkens virkelige adelsmerke burde ikke være at du klarer å følge en innviklet oppskrift i en fancy kokebok, men at du tryller frem et deilig måltid av det du måtte ha liggende i kjøleskapet.
Vær mindre kresen. Spis brun banan, trist asparges og slapp restemat.
Skjerp sansene. Bruk kunnskap og egne sanser til å vurdere maten – gi blaffen i datostemplingen (med visse unntak for lettbedervelig mat som er stemplet med «siste forbruksdag»). Mye mat, som ost og hele kjøttstykker er faktisk best etter, ikke best før datomerkingen.
Husk at matkasting er et alvorlig problem for klima og miljø, som det faktisk er lett å gjøre noe med.
Med «Kunsten å ikke kaste mat» kombinerer Horne gammel husmorinnstilling med ny kunnskap og skremmende statistikk. Før i tiden måtte man spise opp all maten, men i dag kaster vi mat fordi vi har råd til det. Vi bruker bare 11 prosent av husholdningsbudsjettet på mat, mens tallet var 40 prosent i 1960. I Norge går hver åttende handlepose i søppelet – 42 kilo i året. På verdensbasis kastes minst en tredjedel av maten. 30 prosent av alle klimautslipp kommer fra matproduksjon. En fjerdedel av verdens matsvinn kan fø alle som sulter i dag. Det mener Thomas Horne alle burde ta inn over seg.
– Jeg er kritisk til det smaksuniverset som råder i dag, der det er et evinnelig mas etter perfekte råvarer. Vi glemmer næringsaspektet. Mange bruker mat som underholdning og iscenesettelse av seg selv, der man lager facebookposter av det man spiser og drikker, på samme måte som mote, bil og oppussing. Jeg møter meg selv i døren her, siden jeg har skrevet flere kokebøker og vært på gourmetkjøret. Vi har fjernet oss litt fra hva mat er. Det er en utfordring til oss alle å være mye mer kritisk til hva vi kaster, og lage god mat med litt gamle og stygge matvarer, sier forfatteren, som oppfordrer oss til å gi litt mer blaffen i datostemplingen.(Vilkår)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Jeg er kritisk til det smaksuniverset som råder i dag, der det er et evinnelig mas etter perfekte råvarer. Vi glemmer næringsaspektet