– Vi har brukt fem år på å legge grunnlaget og definere målene våre. Nå begynner moroa, sier Alessandro «Sandro» Demaio (33).

Den australske legen, forskeren og programlederen har tatt over sjefsrollen i Gunhild Stordalens Eat Foundation.

I morgen åpner han det femte Eat Forum i Stockholm. Her møtes 600 forskere, politikere, bønder, næringslivsledere og kjendiser for å rette søkelyset mot hvordan et bedre matsystem skal bidra til å redde både kloden og dens snart ni milliarder mennesker.

Sykdom og svinn

Hver tredje kalori går på dynga, samtidig som 800 millioner mennesker sulter og to milliarder er overvektige eller lider av fedme. Legg de to milliardene som er feil- eller underernært inn i regnestykket, og nesten halvparten av jordens mennesker har et kostholdsproblem. To av tre dødsfall skyldes livsstilssykdommer. Samtidig står jordbruk og matproduksjonen i verden for en tredjedel av klimagassutslippene, og havene står i fare for å by på mer plastavfall enn fisk.

Utfordringene er enorme, for å si det mildt. Men, sier Alessandro Demaio:

– Det er egentlig ikke så komplisert. Det mest spennende er jo faktisk å se at et kosthold som vil fø på den globale befolkningen på en god måte, er det samme kostholdet som vil bevare kloden vår, sier han.

Demaio la fra seg legepraksis til fordel for aktivisme innen folkehelse.

– Jeg begynte med å jobbe i akuttmottaket på sykehus i Melbourne, og de fleste pasientene døde av sykdommer jeg visste var mulige å forhindre. Jeg jobbet i Indonesia, Kambodsja, Mongolia og Sri Lanka, og majoriteten av folk der døde av de samme, stort sett forebyggbare sykdommene. Jeg har dyp respekt for legers arbeid; jeg kan godt jobbe ved foten av et stup og redde livene til folk som har falt ned, men jeg vil heller sette opp et gjerde på toppen så de ikke faller ned i det hele tatt, sier han.

Med doktorgrad i epidemiologi fra København og et forskningsopphold på Harvard meldte han overgang til FN-systemet som ansvarlig for ernæring og ikke smittsomme sykdommer i WHO. Samtidig har han opprettet sin egen stiftelse for informasjon om livsstil og ikke-smittsomme sykdommer og arrangert livsstilsfestival i hjembyen Melbourne. Han har skrevet kokeboken «The Doctor's Diet» og er programleder i det australske tv-programmet «Ask The Doctor». Eat har han vært engasjert i siden begynnelsen, som medlem av stiftelsens rådgivende styre. Og nå har han altså forlatt det tunge og prestisjefylte FN-systemet for å jobbe fulltid med Eat.

– Grunnen heter Gunhild, sier han.

– En start-up har smidighet, men ingen lytter til den fordi den er ny og liten; i FN lytter folk til deg, men alt skjer sakte. Eat er en slags magisk mellomting av smidighet og troverdighet, hvor vi kan handle raskt, samtidig som vi har tillit fra et vidt utvalg av beslutningstagere, sier han.

Bak lukkede dører

Eat Forum – som i år foregår på rockarenaen Globen i Stockholm – er ikke bare en serie foredrag fra kjendiskokker, politikere og forskningsmessige tungvektere. Bak lukkede dører møtes også beslutningstagere på tvers av fag og diskuterer både utfordringer og mulige løsninger på hvordan de i 2050 skal ha nådd frem til et matsystem som tilbyr nok og sunn mat til en voksende befolkning uten katastrofale effekter på klima og miljø.

Eat er blitt kritisert for både elitisme og kjendisdyrking på bekostning av reelle resultater. Demaio mener kjendis- og glamourfaktoren er helt bevisst.

– Det er en måte å nå frem til et publikum vi ellers ikke ville nådd. Og Gunhild er rockestjernen med en doktorgrad som gir oss legitimitet, sier han.

– Dessuten er Eat ikke én person, men en liten gruppe lidenskapelige individer som ikke vil gi seg før vi har endret det globale matsystemet. Å ha en leder med en offentlig profil bidrar til å spre organisasjonens budskap og tiltrekke seg samarbeidspartnere, men Eat er mye større enn Gunhild. Eat er en global bevegelse.

Økt oppmerksomhet

30 av verdens ledende forskere på helse, mat, jordbruk og klima – Eat-Lancet-kommisjonen – skal til høsten legge frem en rapport i det prestisjefylte tidsskriftet The Lancet som vil definere vitenskapelige mål for hvordan man kan gi ti milliarder mennesker et sunt og bærekraftig kosthold i 2050. Hovedtemaene på årets konferanse gjenspeiler dette: bærekraftig utnyttelse av land og hav, minimering av matsvinn, teknologi samt nye og bedre råvarer.

Og svarene finnes, mener Demaio, det handler bare om å skalere dem opp og gjennomføre dem, enten det handler om økt bruk av kjøleteknologi i utviklingsland eller sosiale supermarkeder i rike vestlige land, en overgang til mer plantebasert kost for Vesten eller sikker tilgang på tilstrekkelig animalsk protein for dem som i dag får mindre enn de trenger, genteknologi eller gjenoppliving av gamle matplanter og tradisjonskosthold.

– Løsningene er ikke så komplekse, det er hvordan vi skal implementere dem, hvordan vi får politikere med ulike interesser og som ønsker å bli gjenvalgt til å gjennomføre dem. Vi har brukt fem år på å bygge en plattform for å få folk til å forstå at matsystemet er nøkkelen til en sunnere og mer bærekraftig verden. Når vi nå får konkrete, vitenskapelige mål og enighet om dem, kan vi bringe alle til bords og gjøre noe. For å si det som Churchill: Vi er ved slutten av begynnelsen, sier Alessandro Demaio.

' (Vilkår)