– Vi er i starten på den fjerde jordbruksrevolusjon, sier Caleb Harper, som leder Open Agriculture-initiativet ved MIT Media Lab i Massachusetts, et av USAs ledende teknologimiljøer.
På scenen på Eat Forum benyttet han anledningen til å rette et spark mot de løfterike, men til dels handlingsløse visjonene som blir presentert på slike konferanser. Mottoet for Eat er «Food can fix it».
– Vi som er her i dag, ser hverandre ofte på konferanser, vi snakker om det samme igjen og igjen. Vi fatter ikke. Vi trenger et kart over fremtidens mat, i stedet for masse plansjer og punktlister, sier han.
Big data
Løsningen ligger i big data, mener Harper. Det store dilemmaet som diskuteres på Eat, er å komme frem til felles løsninger for å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte. Løsningen er å samle mest mulig data for å produsere mat mer effektivt, mener Harper, og viser til en datasimulering gjort ved MIT, der de basert på værdata kartla hvor i verden det er best å dyrke bomull.
Fakta: Fakta om Eat og Eat Forum
Eat er startet av Stordalen Foundation, Gunhild og Petter A. Stordalens stiftelse for bærekraftig utvikling.
Jobber for å få politikere, næringsliv og akademia til å samarbeide for en sunnere og mer bærekraftig matindustri.
Har som mål å enes om bærekraftige løsninger basert på forskning, kommersiell lønnsomhet og politisk vilje.
Arrangerer årlig konferansen Stockholm Food Forum som samler internasjonale ledere innen politikk, næringsliv og akademia for å diskutere veier til en sunn og bærekraftig matindustri.
– Løsningen for fremtidens mat er åpen kildekode. Det er fri programvare, som gjør at vi kan samarbeide om systemet. Fremtiden er skyen, der vi samler alle data. Ved maskinlæring kan vi begynne å forstå verden på ordentlig og bli strategiske.
Fremtidens jordbruk
Noe av det som vil tvinge seg frem, mener Harper, er vertikalt jordbruk – å dyrke i høyden, en dyrkemetode som krever mindre jordbruksareal. Urban farming, å dyrke lokalt i eller nær byer der folk bor, vil redusere klimaavtrykket drastisk, ved å redusere transportkostnader og matsvinn.
Harper nevner flere eksempler på gründere innen matteknologi som vil drive den nye jordbruksrevolusjonen fremover: genredigeringsmetoden Crispr, genmodifisering og laboriatoriedyrking av kjøtt.
Slike «kunstige», teknologiske metoder har moralske dilemmaer, medgir Harper. Samtidig er ikke økologi et ukontroversielt begrep:
– Begrepene «økologisk» og «lokal» markedsføres som en drøm. Men mye av dette er pr. Det som selges er en drøm. Er det bedre, er det mer bærekraftig? Det vet vi ikke, sier Harper.
Han mener begrepet «naturlig mat» ikke gir mening. Siden den første jordbruksrevolusjon for 10.000 år siden har mat og teknologi vært uløselig knyttet til hverandre.
– Vi er i tidsalderen antropocen. Ingenting er naturlig. Jordbruk er ikke naturlig, det er teknologisk. Det er det mest unaturlige i verden. Alt vi gjør og lever av, er menneskeskapt, ikke naturlig, sier Harper.
- (Vilkår)