Det myldrer av liv i det gamle drivhuset der flere hundre fem uker gamle kyllinger i brun og svart fjærdrakt virrer rundt og roter etter godsaker i flisen på gulvet.

Els Geelen å få småfuglene til å gå i riktig retning; hun har åpnet døren til den grønne engen utenfor, den med utsikt over fjell og fjord, der kyllingene kan gå fritt og gjøre det kyllinger liker: Utforske, hakke, og smake.

Snart velter de ut døren til det ustabile vestlandsværet for å gjøre nettopp det.

Kyllingene representerer noe helt nytt i norsk kyllingbransje. De er de første kyllingene i Norge som er født av økologiske foreldre på Homlagardens eget rugeri; typen heter Hubbard og er en saktevoksende krysning avlet frem for å ha mest mulig naturlig kyllingadferd og egne seg for økologisk drift.

Heretter er dette den eneste kyllingtypen Homlagarden vil produsere, og i disse dager er de på vei ut i Coop-kjedens Mega-butikker.

– Det blir spennende, sier Geelen, som driver Homlagarden sammen med sin mann Bjørn Brynjolf Pedersen.

– Økokyllingen er mindre og fjær, føtter og fett er for eksempel mer pigmentert enn Ross Rowan. Vi skal ha en liten brosjyre for å lære opp folk, sier hun.

Kylling på vei opp

Kyllingkjøtt er lett å like, sunt, og både rimeligere og mindre miljøskadelig å produsere enn rødt kjøtt. Norsk forbruk av kylling nådde en foreløpig topp i 2013 på mer enn 53 000 tonn, før en betydelig nedgang på grunn av økt bevissthet om antibiotikaresistens og dyrevelferd for et par år siden. Nå er forbrukernes kyllinglyst på vei tilbake igjen, ifølge Ulrika Thommessen, sortimentssjef for hvitt kjøtt i Coop.

Etterspørselen etter alternativer til den hurtigvoksende, konvensjonelle kyllingen Ross 308 har også økt. Coop Mega lanserte fersk økologisk kylling fra Homlagarden under merkevareparaplyen Änglamark i sine butikker ifjor.

– Over 11 prosent av kyllingsalget i Coop Mega er nå økologisk målt i verdi, sier Thommessen.

– Det er jo virkelig Bjørn på Homlagarden som har gjort den store jobben, han har reist rundt i Europa, studert og og sjekket forskjellige alternativer for hva som egner seg best til økologisk produksjon. Vi er utrolig stolte av å være den første kjeden som har disse, sier hun.

For kyllingen Homlagarden så langt har produsert for Mega, har ikke vært ideell til tross for at den har vært økologisk.

I den andre enden av Homlagardens kyllingfjøs er det såvidt en krusning i det hvite havet av dorske fjærkre. De hvite fuglene er siste kullet av Rowan-kylling som skal slaktes på Homlagården i Hardanger.

– De får gå ut de også, men de er mindre interessert, de er en helt annen type, sier Geelen.

Kylling-kompromisset

Inntil nylig har Ross Rowan eller Rowan 308 vært den eneste kyllingrasen som har vært godkjent til økologisk drift i Norge. Rasen er mer saktevoksende enn den mer utbredte Ross 308, men likevel avlet frem med tanke på konvensjonell drift, der kyllingene har mindre plass og aktivitetstilbud. Selv om de bare får økologisk fôr i sitt minimum 70 dager lange liv, benytter de seg ikke nødvendigvis av den økte bevegelsesfriheten de får i et økologisk kyllingfjøs.

– Ross Rowan har vært et kompromiss med det som har vært tilgjengelig på markedet i Norge. Vi har derfor søkt målrettet etter bedre egnede raser og prøver nå ut to varianter Hubbard til økologisk drift, sier Els Geelen.

Det har vært en lang vei frem til å bli avlsgård for Hubbard-kyllingene, slik at også kyllingenes foreldre har levd et økologisk liv.

Naturlig adferd

Den nederlandske livdyrprodusenten Hubbard har drevet med kyllingoppdrett i nesten 100 år, men varianten Homlagarden produserer er en relativt ny krysning av eldre raser.

– Det er ikke så veldig lang historikk på akkurat den krysningen der, så vi får veldig god oppfølging, sier Bjørn Pedersen på telefonen.

Også Dyrevernalliansen berømmer Homlagardens overgang til Hubbard-kyllinger.

– Vi synes det er veldig, veldig positivt. For vår del er ikke det økologiske perspektivet veldig viktig, men kravene til økologisk kylling er mye strengere, og derfor ønsker vi at det blir en mer ekstensiv økologisk produksjon, sier Julie Grell, veterinær og faglig rådgiver i Dyrevernalliansen.

– Å skifte ut kyllingrasen er en nøkkelfaktor. Hubbard har vært langt fremme på å satse på de langsomtvoksende rasene, og det er det forbrukerne etterspør nå, og som er trenden internasjonalt. Vi har veldig lite erfaring med dem i Norge, men en produsent i Danmark har brukt dem i økologisk produksjon, og hans erfaring er at de har en interesse og glede av å komme ut, de bruker utearealet og viser et større positivt adferdsrepertoar, sier Grell.

Farlig falk

Fordi også foreldrene er økologiske, kan Homlagarden slakte de nye kyllingene ved hvilken alder de selv måtte ønske, i motsetning til å vente i minst 70 dager. Men, sier Geelen:

– Forbrukerne er blitt vant til ganske stor kylling med store fileter. For min del fortsetter vi gjerne med det, de smaker veldig godt, og personlig tror jeg at det er en god utnyttelse av hus og dyr å la dem vokse litt til og ikke slakte dem på vanlige 1,2 kilo ferdig slaktevekt, sier hun.

Livet som frittgående økologisk kylling er også mer risikabelt. Det skjer en sjelden gang at rovdyr tar seg til rette. Els Geelen speider bekymret mot gjerdet, der en vandrefalk har slått seg vaktsomt ned.

– Den vil vi ikke ha her. Vi må nok gjøre noe mer med hønsegården, få litt flere busker som fuglene kan gjemme seg under. (Vilkår)