Hvert år kaster nordmenn over 217.000 tonn mat som kunne ha vært spist. Én av åtte handleposer går i søppelet. I dag legges rapporten «Maten vi kaster» frem, som er gjennomført av forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved Sifo.
Fakta: Sifo-rapporten «Maten vi kaster»
«Maten vi kaster. En studie av årsaker til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger» legges frem torsdag 21. september.
Utarbeidet av Sifo på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Basert på dybdeintervjuer fra hjemme-hos-besøk hos 26 husholdninger. Rapporten viser at forbrukerne ikke er spesielt bevisste på matsvinn eller opptatt av miljø. De hadde mye kunnskap, men gjennomførte det ikke i praksis.
Folk kastet mat fordi de blant annet var usikre på holdbarheten, fant ingen bruksanledninger for restemat eller planla innkjøp på lite hensiktsmessig måte.
Forskerne fremlegger konkrete tiltak til reduksjon av matsvinn, blant annet endring av emballasje, holdningsendrende arbeid gjennom populærformidling og i skolen, og å fjerne datomerking på enkelte matvarer.
– Vår rapport er den første studien av denne sorten om matsvinn, som gjør at vi har forsøkt å bidra med et annet type blikk enn hva som kommer frem i spørreundersøkelser. Vi kommer litt bak tallene, sier stipendiat Marie Hebrok i Sifo.
Kjøleskapets tale
60 prosent av alt matsvinn i Norge skjer i husholdningene, og de som kaster mest mat, er aldersgruppen 25–39 år, som ofte er familier med småbarn. Via hjemmebesøk hos 26 husholdninger i denne aldersgruppen, observasjon av kjøleskap og handleturer, peker forskerne på en rekke årsaker til matsvinn:
- Forbrukerne er usikre når det gjelder egen vurdering av mattrygghet og matkvalitet
- De planlegger lite hensiktsmessig
- De finner ikke nye måter eller anledninger å bruke mat på
- De forholder seg ikke aktivt til den maten de allerede hadde i kjøleskap, skap og fryser.
- Det er lavere terskel for å kaste mat dersom den anses å ha lav verdi.
- Matgaver og «uvant mat» går ofte i søppelet
Planlegging
Mange er flinke til å planlegge, føre lister og ukemenyer.
– Listeføring og planlegging av måltider gjennom hele uken er noe som har gått hjem hos forbrukerne. Dette kan være et godt tiltak mot matsvinn. Men planlegging kan også føre til matkasting, for eksempel ved uforutsette hendelser i hverdagen som gjør at det ikke ble bruk for maten likevel.
– Kan altfor ambisiøs planlegging føre til matsvinn?
– Ja, planlegging kan gå begge veier. Vi vil modifisere rådet til at planlegging av innkjøp og middager bør være en fleksibel planlegging, sier Hebrok.
Det blir ofte et problem når folk prøver å følge rådet om å handle én gang i uken og planlegge en slags ukesmeny, fordi det fører til at de handler inn store mengder med matvarer med kort holdbarhet, påpeker hun.
– Dette gir for lite fleksibilitet hvis planene endres underveis – det vil si da rekker man ikke spise maten før den blir dårlig. Derfor bør anbefalingen være å kjøpe matvarer med kort holdbarhet i mindre mengder, og oftere, i motsetning til varer med lang holdbarhet, som man godt kan «storhandle». Dette er selvfølgelig lettest i byer med stor butikktetthet.
Ny rapport. Marie Hebrok er stipendiat ved Sifo og forsker på forbrukervaner.
Gaver
Matgaver og såkalt «uvant mat» ender også ofte i søppelet, viser rapporten. Det er blitt trendy å gi matgaver, som ofte oppfattes som miljøvennlige gaver i motsetning til materielle forbruksvarer.
– Ofte så vi at matgaver er noe av det som kastes. Noen viste frem andelever, tørket sopp, chutneyer, oljer og matvarer av typen «taste of». Basert på det vi fant, bør en ikke gi mat i gave, siden dette ofte er noe som ender som matsvinn, sier Hebrok.
Verdensproblem
Matsvinn er et globalt problem. Rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden blir aldri spist, mens én av syv mennesker sulter. I Norge og internasjonalt har det de siste årene blitt gjort en stor innsats på området. I sommer inngikk regjeringen og 12 matbransjeaktører en avtale om å halvere norsk matsvinn innen 2030.
«Hvis matsvinn var et land, ville det vært det tredje største utslippsland av klimagasser», sa klimaminister Vidar Helgesen på Eat-konferansen i sommer.(Vilkår)