Memphis Meats produserte den første labdyrkede kjøttbollen i 2016, og annonserte i mars i år at selskapet også har dyrket kylling- og andekjøtt fra dyreceller i laboratorium. Nå vil gründeren Uma Valeti ta laboratoriekjøttet ut i markedet. Mens kyllingkjøttet koster rundt 150.000 kroner per kilo å produsere, håper Valeti at labkyllingen skal kunne konkurrere med konvensjonell kylling allerede i 2021.

— Målet vårt er å selge kylling til en pris som er sammenlignbar med konvensjonell kylling om fire år, sier sier Uma Valeti fra scenen under Eat Forum i Stockholm.

— Det vi gjør nå kan påvirke milliarder av menneskers liv og billioner av dyreliv, sier han.

— Vi tar kjøtt for gitt. Kjøttproduksjon har egentlig ikke endret seg stort på 10.000 år med unntak av industrilandbruket de siste hundre årene. Den økte etterspørselen etter kjøtt berører alle på kloden vår. En tredjedel av ferskvannet vårt brukes til kjøttproduksjon. 90 prosent av oss elsker å spise kjøtt, og etterspørselen vil dobles innen 2050. Størrelsen på markedet er enorm. Men vi kan ikke bruke to tredjedeler av ferskvannet vårt på å fore opp dyr, sier Uma Valeti.

Dagens kjøttproduksjon er ikke bærekraftig, fastslår han.

— Det krever 23 kalorier korn å lage én kalori kjøtt. Kjøttproduksjon krever 33 prosent av verdens vann. Det står for 18 prosent av verdens klimagasser, sier Valeti.

Kjøttfritt

Kjøttproduksjon er en av de store utfordringene i verden i dag. I 2050 er det anslått at verdensbefolkningen vil nå 9 milliarder mennesker. Det vil være behov for å produsere 60 prosent mer mat. Kjøttindustri er en viktig bidragsyter til klimagassutslipp, i tillegg til at plantebasert mat som kunne gått til mennesker, blir gjort til dyrefor.

Uma Valeti sier at labdyrket kjøtt vil kreve 10 ganger mindre vann, og ha 15 ganger raskere produksjonstid enn konvensjonelt kjøtt.

— Istedenfor de 18-24 månedene som trengs for å få en okse frem til slaktevekt, kan vi produsere same mengde kjøtt på 4-6 uker, sier han, og legger til at fordi kjøttet Memphis Meats lager kan gå rett fra laboratorium til bord, vil det være ferskere.

Memphis Meats håper å nå markedet med sitt labdyrkede kjøtt innen få år. En utfordring er prisen. Men også den er på vei ned ettersom produksjonen skaleres opp.

— Den største utfordringen er å senke kostnadene våre. Vi er fortsatt i forsknings- og utviklingsfasen, men vi ligger foran skjema. Da vi startet for noen få år siden, trodde ikke folk vi kunne få til det vi har fått til, sier Valeti.

— Målet vårt er å selge kylling til en pris som er sammenlignbar med konvensjonell kylling om fire år. Vi kan kutte kostnadene våre til en tiendedel ved et enkelt grep; det handler om å lære cellelinjene å kjenne og finne ut hva de elsker å spise. Dessuten er produksjonsyklusen vår mer effektiv enn med levende dyr.

Valeti erkjenner at laboratoriekjøttets foreløpige avhengighet av animalske proteiner som dyrkingsmedium for kjøttcellene er en utfordring, men han sier Memphis Meats er på god vei til å finne et alternativ.

— Hittil har cellekulturer vært dyrket i liten skala og har brukt dyreprotein for å transportere næring til cellene. Men kvaliteten på proteinene varierer fra leveranse til leveranse, og det finnes ikke nok av den typen dyreprotein i verden til at vi kan skalere opp på det nivået vi ønsker. Vi må kvitte oss med vår avhengighet av animalske proteiner, og vi eksperimenterer med det på en måte som vi håper å kunne bruke i alle våre kjøttprodukter, sier han.

Tech-kjøtt

Memphis Meats er ikke alene om å se muligheten for kunstig kjøtt. Med stamceller fra dyr går det nå an å dyrke frem både kjøtt, melk og eggehviter, ifølge magasinet Science. Forkjempere fremhever at produksjonen bruker mindre vann, land og energi enn vanlig kjøtt.

Verdens første labdyrkede hamburger ble produsert av Mark Post i Maastricht i Nederland og ble servert i London i 2013. Den kostet nærmere tre millioner kroner å produsere. Idag koster samme mengden kjøtt en knapp hundrelapp, men det er fortsatt betydelig dyrere enn vanlig kjøttdeig.

Også andre bedrifter arbeider med å produsere animalsk protein dyrket frem i laboratorier. Flere tech-selskaper, blant annet Impossible Foods, har utviklet kjøttfri burger for forbrukermarkedet. I California satser Gelcor, Perfect Foods, og Clara Foods på henholdsvis animalsk gelatin, dyrefrie meieriprodukter og eggehviter, mens SuperMeat i Israel arbeider med å utvikle en labdyrket kyllinglever.

— Nødvendige spørsmål

Andre stiller spørsmål ved om labdyrket kjøtt er løsningen på folks kjøttsult og miljøproblemene kjøttproduksjon bidrar til.

— Jeg har et åpent sinn, men jeg ser på labdyrket kjøtt som ett aspekt innen en større utfordring. I den grad labdyrket kjøtt kan bli et substitutt for kjøtt i dagens kosthold, tror jeg det kan være virkelig nyttig, sier professor Tara Garnett, leder av forskningsnettverket for mat og klima ved Oxford University, men legger til:

— Vi er nødt til å se på hvordan det vil føye seg inn i eksisterende maktstrukturer. Er det bare nok en ting matindustrien kan ta eierskap over og gjenskape det som allerede eksisterer? Hva vil det bety for småbrukere og små produsenter? Vi vet heller ikke hva langtidseffektene vil være på helse med dette kjøttet. Jeg sier ikke at det er negativt, men vi må stille disse spørsmålene, sier Garnett som legger til at bekymringen for å få skaffe nok protein til en voksende befolkning er overdrevet.

— Proteinmangel er faktisk sjelden, det er mikronæringsstoffene som er viktige, og de trenger ikke nødvendigvis komme fra en enkelt kilde, sier hun.

Stykke frem til lønnsomhet

Victor Friedberg, leder av venturefondet Seed to Growth (S2G) mener at laboratoriedyrket kjøtt har en lang vei å gå før det vil bli stort på markedet. Da han selv investerte i det veganske kjøttalternativselskapet Beyond Meat for syv år siden, var laboratoriekjøtt fortsatt i fremtiden.

— Det de kaller «rent kjøtt» («clean meat») i dag var virkelig dyp forskning og ikke en kommersiell vei å gå på den tiden vi investerte. Men det var rimelig klart at vi trengte nye proteinkilder i maten, og kjøttfrie mandager var i ferd med å bli mainstream, sier Friedberg til DN.

Likevel er det først nå Beyond Meat har nådd tippepunktet og blitt en kommersiell suksess, med salg av burgere laget av erteprotein til salgs fra kjøttdisken i supermarkeder.

— Alle kreftene som driver Beyond Meat frem, gjelder for laboratoriekjøtt også. Men laboratoriekjøtt har betydelig flere vitenskapelige og tekniske utfordringer enn produkter som ligner på Beyond Meat som de må løse før de kan bli smakfulle, lettvinte, rimelige og funksjonelle.

Han peker på at de som dyrker kjøtt fra cellelinjer i laboratorier fortsatt må ha tilgang på storfeproteiner som dyrkingsmedium.

— Inntil de finner et alternativ til dette, er jeg ikke sikker på om produktene er levedyktige på markedet, men det er mitt personlige syn, sier han.

Investoren mener laboratoriefremstilt kjøtt vil kunne få en plass i fremtidens marked.

— Jeg tror den store testen vil bli hvordan USA og andre vestlige land forholder seg til det.​(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.