– Det er helt overveldende og veldig, veldig ærefullt, sier Ingegärd Øien (78) om Årets Birøkter-tittelen.

En trafikkulykke på 1990-tallet førte den blomsterelskende walthornisten i Operaorkesteret over i urtedyrking og birøkt på småbruket hun drev med sin nå avdøde mann Juul Øien.

– De er helt fantastiske dyr. Bisamfunnet er så utrolig interessant , man blir bare mer og mer hektet når man først har begynt med det. Interessen for bier tok helt overhånd, sier Øien om hvordan hun bygget opp landets største økologiske bigård. Biene fra de 300 kubene hennes sanker hovedsakelig nektar fra villbringebær og lyng. I tillegg driver Øien såkalt dronningavl – avl av dronninger til bikuber, og hennes dronninger regjerer bifolk over hele Østlandet og i Trøndelag.

Beste lynghonning

Når poselyngen blomstrer på Vestlandet, er det ennå en måned til røsslyngen står i blomst. I noen korte uker sanker Håkon Tjøstheims bier på Karmøy nektar fra fylkesblomsten i Rogaland, og hvis birøkteren er snar, kan han skille ut en honning med så mye fruktsukker at den holder seg flytende og klar som rav i all evighet, før biene begynner å hente røsslyngnektar. Smaken på klokkelyngshonningen er også annerledes, den er mildere enn honningen fra røsslyng. Det er denne honningen som nå har gitt Tjøstheim Norgesmestertittelen i mørk honning.

«Fruktig og syrlig, kompleks. Varm, lang ettersmak. Nydelig honning!» skriver juryen som har vurdert 30 honninger valgt ut fra 180 prøver norske birøktere har levert inn til mesterskapet.

—Kan ikke markedsføre

Men Norges beste honning er knapt til salgs. Tjøstheim kan rett og slett ikke garantere at honningen holder seg like klar og flytende over tid.

– Lynghonningen som ikke krystalliserer seg i det hele tatt er fra poselyng, men «klokkelyng» er fellesbetegnelser på pose- og purpurlyng. Det vi har mest av her på Karmøy er purpurlyngen. Noen ganger er det vanskelig å skille ut. Jeg må behandle den som ferskvare som ikke er så lagringsdyktig uten at den krystalliseres. Det gjør at det er vanskelig å markedsføre det som et produkt fordi vi ikke kan garantere hvor lang holdbarheten er, sier Tjøstheim.

Fjorårets klokkelynghonning merket han med «best før juni 2018»; den er like klar ennå. Men mesteparten av honningen de 80 bikubene hans produserer, sender han til Honningcentralen. Venner og kjente som besøker ham får resten, da gjerne iblandet røsslynghonning både for smak og fastere konsistens fordi de liker honningen som pålegg, forteller Tjøstheim.

Bare to butikker

Også Norges beste lyse honning, laget av biene til Tore Valen i Lunde i Telemark, er bare å få tak i for de få. Den er laget etter at Valens bier har pollinert åkre med hvitkløver som brukes til frøproduksjon , og selges kun i to butikker i Telemark i tillegg til at den blir å få på Dyrsku'n i Seljord i midten av måneden. Den er en «varmgul honning fra hvitkløver med intens sødme som varer lenge. Syrlighet som bryter opp sødmen og gir kompleksitet,» ifølge juryen, hvis medlemmer spenner fra birøktere og hobbykokker til sommelierer og Honningcentralens kvalitetssjef Tora Snorradottir.

— Det er jo stas at den blir lagt merke til. Det er en ære å få den tittelen på honningen sin. Da har man tydeligvis et riktig produkt som faller i smak og sånn, sier Valen (54) som de siste tre årene har livnært seg på birøkt alene.

Juryen delte også ut mestertitler for årets beste smakstilsatte honning, beste honningoppskrift, og årets unge birøkter.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.