Ernæringsprofessor Birger Svihus ved NBMU mener tiden er inne for å ta et oppgjør med det han kaller myter om maten. I den nye boken «Spiselig» tar han for seg temaer som økologisk landbruk, giftstoffer, klima og bærekraftig mat.

Der forbrukerne tidligere var opptatt av næringsinnhold, har de nå fått en helt annen matmentalitet.

- Forvirringen og mytespinningen rundt maten, øker, sier Birger Svihus.

Maten er blitt en underholdningsindustri, der stjernekokken er DJ og yppersteprest, ifølge professoren i Ås.

I den nye strømningen er «naturlig» og «økologisk» de nye idealene, mens «kjemikalier» og «industriproduksjon» er blitt fyord, ifølge professoren. I boken tar Svihus et oppgjør med det han mener er feilaktige oppfatninger om at maten fra konvensjonelt industrilandbruk er giftig og helsefarlig. Nå er det på tide å stikke fingeren i jorden, mener Svihus.

Moderne paradoks
- Fremmedgjøringen ovenfor maten øker proporsjonalt med hvor langt folk bor fra der maten produseres. I vår tid råder det en anti-vitenskapelig, anti-moderne holdning til mat. Men det er en myte at det er noe fundamentalt galt med den moderne maten og konvensjonell, industriell matproduksjon. Ingen helseproblemer vil bli løst hvis vi går tilbake til maten som våre oldemødre spiste, sier Svihus.

Svihus peker på det han kaller et moderne paradoks: Forbrukerne bor i byer, forventer stort råvareutvalg eksportert inn fra andre verdensdeler, kjører høyteknologiske biler og har hjemmet fullt av teknoutstyr og plast - kort sagt, de lever moderne liv med alle fasiliteter. Men når det kommer til maten, råder en ny teknologiangst, ifølge Svihus. Han mener vi nå ser fremveksten av en folkelig matluddisme, som innebærer en frykt for moderne teknologi.

Blitzbevegelse
Svihus understreker at han ikke er motstander av økologisk matproduksjon. Noe av problemet, mener han, er at forbrukere ser ut til å ha for høy tillit til hva økologisk mat kan gjøre for helsen vår.

- Det er et problem når økologisk mat blir løftet frem som et ideal for matproduksjon generelt, sier Svihus, som mener at «å handle økologisk er en politisk handling, ikke et helsevalg».

- For å illustrere, kan vi godt si at økologiske miljøet er landbrukets blitzbevegelse, sier Svihus og utdyper:

- Det økologiske miljøet har et ekstremt radikalt standpunkt, fordi de avfeier pilarene som landbruket er basert på: Moderniteten, vitenskapsbasert produksjon og kjemikalier. Den prinsipielle avvisningen av kunstgjødsel er et eksempel på det.

Rapporter som viser at sprøytemidler som brukes i industrilandbruket kan være kreftfremkallende, tar han med stor ro.

- Dette har med tolkningsrommet å gjøre. Vitenskapen er ikke så eksakt at det ikke er tolkningsrom, sier Svihus som mener det er helt legitimt å diskutere bruken av sprøytemidler, men at det i vår tid - der en stor andel av befolkningen bor i byer, med livsstil basert på mateksport og stort vareutvalg - er umulig å avvise bruken av sprøytemidler fullstendig.

- Bare fordi det er problemer knyttet til dieselbiler, betyr ikke at vi begynner å kjøre hest og kjerre igjen, sier Svihus.

Globalt skifte
Regine Andersen, daglig leder i Oikos, tilbakeviser Svihus' syn på økologisk landbruk.

- Det er Svihus som er utdatert. Det blir feil å fremstille det økologiske landbruket som ekstremt eller radikalt. Økologisk landbruk er basert på agronomisk forskning og vitenskap. Det tar vare på jorden og økosystemtjenestene som fremtidens generasjoner er avhengige av. Det er derfor nødvendig å videreutvikle og tilrettelegge for økologisk landbruk. Det er dette som er fremtiden, fastslår Andersen.

Andersen viser til flere forskningsrapporter fra FN-systemet, blant annet fra FNs konferanse for handel og utvikling fra 2013, som konkluderer med at det globalt sett ikke er bærekraftig å fortsette i sporene fra det industrielle landbruket.

Ifjor kom nye regler om at andre plantevernmetoder skal vurderes før kjemisk-syntetiske sprøytemidler tas i bruk.

- Det viser at et globalt paradigmeskifte er på vei og at økologiske metoder får større betydning, sier Andersen.

- Folk velger økologisk ut fra tre grunner: helse, miljø og dyrevelferd. Vi ser også et genererasjonsskille. De yngre er i særlig grad opptatt av miljøspørsmål, artsmangfold og klimaendringer og velger derfor økologisk, sier Andersen.

Det bærekraftige måltid
Vil man spise både bærekraftig og sunt, er det noen enkle råd som gjelder, ifølge Svihus: Kutt ned på kjøttet, spis mye sjømat, korn og belgvekster, og la grønnsakene dominere tallerkenen - enten de er økologiske eller konvensjonelle.  

- Kjøttproduksjon er ikke bærekraftig slik den er i dag, sier Svihus som foreslår vegetarmat som erstatning for kjøttdeig.

- Generelt er maten trygg. Både den økologiske og den konvensjonelle. Vi bør ikke bekymre oss så mye for maten, sier Svihus.

Stortinget har vedtatt at 15 prosent av matproduksjon skal være økologisk innen 2020. Tirsdag denne uken konkluderte Riksrevisjonen med at landbruket ligger milelangt fra målet, til tross for at forbruket av økomat har økt noe.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.