«Supertoskanere» er blitt et berømt og belastet begrep i vinenes verden.

Trenden startet på 1970-tallet i Toscana. Chianti Classico hadde i flere tiår hatt rykte på seg for å være en kjedelig og karakterløs rødvin. En liten gruppe produsenter lot seg derfor inspirere av Mario Incisa della Rochetta, som etter 20 års eksperimentering i Bolgheri lanserte vinen Sassicaia i årgang 1968. Den var basert på 85 prosent cabernet sauvignon og 15 prosent cabernet franc, noe som ikke var i tråd med gjeldende vinlover på 1970-tallet. For å kunne få kvalifikasjonen Denominazione di Origine Controllata (DOC) eller Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), skulle rødvin fra Toscana ha minimum 80 prosent av druen sangiovese.

Sassicaia fikk betegnelsen Vino da Tavola, eller bordvin, som var den rimeligste kategorien. Men siden vinen ble populær, fulgte flere vinbønder i Rochettas fotspor. For eksempel skapte Piero Antinori i 1971 Tignanello, basert på druene sangiovese og cabernet sauvignon. Vinene fikk strålende omtaler verden rundt, og fikk tilnavnet «supertoskanere». Prisene gikk i taket, og gikk gjerne tigangen over en tradisjonell Chianti.

I 1983 fikk endelig Bolgheri en egen appellasjon, DOC. Siden har nærmest alle de mest kjente vinprodusentene i Toscana fulgt etter, og i dag finnes det i underkant av hundre forskjellige viner i kategorien «supertoskaner».

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.