- Dette er først og fremst veldig inspirerende. Norge er på mange måter en økologisinke, det er mange som syns det er litt skummelt og rart. Folk blir livredde hvis de ser et eple som ikke er sprøytet i butikken, sier Andreas Viestad.
På Kunstnernes Hus i Oslo torsdag kveld ble Viestad kåret til «Årets inspirator» under utdelingen av Matprisen 2015. Avgjørelsen ble tatt av en fagjury bestående av blant andre Espen Holmboe Bang fra Maaemo og Aftenpostens Joachim Lund. Matprisen deles ut av DebioInfo, og tar sikte på å hedre personer og selskaper som tenker sesong, reduserer svinn og bruker økologiske råvarer. Viestad mottar prisen for sitt arbeid med å sette fokus på bærekraft, mat og økologi, både som skribent og som grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo.
Les mer:Denne maten selger som aldri før.
-På Geitmyra prøver vi å gjøre kunnskap om økologi til en naturlig del av kunnskapsbasen til en ny generasjon. Når vi lar barn rote i jorda og dra opp gulrøtter og lage god mat, så skjønner de jo hva økologi er.
En stor del av Viestads prosjekt er å gjøre folk mer komfortable med økologi og hva det innebærer. Det at mange er skeptiske til økologisk landbruk skyldes først og fremst måten det hele femstilles på, mener matskribenten.
- Kanskje vi har kommunisert litt mye ved å si at økologisk er en sertifiseringsting. Man har vært veldig opptatt av formelle ting rundt det økologiske, sier Viestad. For å skape entusiasme rundt økologi er han opptatt av å også involvere voksne i produksjonsprosessen. Tidligere i høst arrangerte han en dag med åpen eplepresse på Geitmyra. Folk kunne komme innom med hageepler og lage eplemost. Viestad tror økologi blir mindre abstrakt når man forholder seg til det hele som en forlengelse av noe som allerede skjer av seg selv i hagen.
- Vi prøver liksom å si «nå er du en økobonde». Da tror jeg folk skjønner det. De blir en del av den samme måten å dyrke på, men i liten skala, sier Viestad.
Les også: - Økologisk er den eneste måten å lage vin på.
-Jeg er veldig opptatt av bærekraftig landbruk og matproduksjon, men jeg tror det er mange som ikke bruker ord som bærekraft og matproduksjon, men som er veldig komfortable med hovedverdiene rundt det økologi faktisk er, fortsetter han.
-Vi må bare begynne å prate med dem.
Under Matprisen ble det delt ut hedersbemerkninger i en rekke kategorier, blant annet «årets enkeltarrangement» (Holmenkollen skifestival), årets forskningsformidler (Forskningsdagene) og «årets enkeltvirksomhet» (Ekorn-Jensen Kafé i Kristiansand). Kjøttkooperativet Nortura fikk «årets utfordring», en motiverende oppfordring om ytterligere satsing på økologisk dyrehold.
I Andreas Viestads øyne er Norge ved et veiskille i forhold til økologisk mat. Viestad opplever interessen for mat og gode råvarer som stigende, og påpeker at satsninger som Holte gård og Stange-kylling først og fremst lykkes fordi de produserer skikkelig god mat, ikke fordi forbrukerne overbevises av et større «budskap» om økologisk produksjon.
Å få flere til å spise økologisk handler om tilgang på gode produkter. Å treffe folk som er opptatt av kvalitet, men som ikke nødvendigvis vil politisere handlekurven sin, er minst like viktig.
- Det handler om en fornuftig og god måte å lage mat på. Og så syns jeg vi skal snakke mer om smak og matglede. «Har du lyst til å spise skikkelig god mat, som er produsert på en skikkelig bra måte, som smaker skikkelig godt?», sier Viestad.
- Jeg så en av de tåpelige «er det noe vits med økologiske produkter»-reportasjene på TV, og da ble en fyr i en butikk spurt om han «kunne tenke seg å kjøpe økologisk». «Nei, aldri!» svarte han. Man kan kan le av den holdningen, men ikke av de folka. Vi må finne en måte å få han fyren til å tenke «i dag skal jeg kjøpe en god kylling».
I juryens begrunnelse ble Kjøttkokeboka, Viestads seneste utgivelse, trukket frem som et viktig innlegg i en gryende debatt om matvarer og bærekraft. Boken kom omtrent samtidig med WHO-rapporten om sammenhengen mellom endetarmskreft og bearbeidete kjøttvarer. Som deltaker på NRKs «Debatten» i slutten av oktober ble Viestad slått av hvor polarisert og følelsesladd debatten om kjøttforbruket vårt er. I hans øyne er det ikke snakk om vi skal spise kjøtt, men hvor mye, og hva slags. Selv er han klar på hvordan nordmenn flest kan få et mer bærekraftig kjøttforbruk.
- Et godt sted å begynne er å spørre deg selv om du er du istand til å si hvilken del av dyret du spiser. Mer enn 70 % prosent av det vi spiser aner vi ikke hva er, det kommer i form av farse eller blandes inn i et eller annet. Jeg mener at man kan spise skikkelig mye bedre hvis man spiser mer variert, sier Viestad. På spørsmål om hva som er hans største matformidlingsmessige kjepphest tar han seg en liten tenkepause.
- Økologi er ikke farlig eller mystisk. Det er en skikkelig bra måte å sørge for en høy minstestandard i forhold til måten maten er produsert på, og hvis du ikke vet noe annet om et produkt enn at det er økologisk, så vet du at det er bra, sier han til slutt.
- Jeg kjenner bønder som produserer fantastisk uten å drive økologisk, men da kjenner jeg hele produksjonen. Dyr, landskap, fôr. Det gjør man vanligvis ikke når man plukker egg for å fylle en kurv med kjedelig hverdagsvarer.
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.