– Det var ikke så mange som fokuserte på norsk tradisjonsøl da vi startet i 2017, så vi tenkte at her er det en mulighet.

Det sier Torkjel Austad som er daglig leder og brygger i Bygland Bryggeri i Setesdal. Austad, som har røtter fra Setesdal, stedet som er kjent for å ta vare på norsk kulturtradisjon, forteller at han selv også brenner for norsk tradisjon og norsk tradisjonsøl.

I Norge har vi brygget øl i tusener av år, og i lang tid var det en kristenplikt for bøndene å brygge øl til jul. Metoder og ingredienser varierte fra bygd til bygd og kunnskapen fulgte generasjonene. I moderne tid forsvant det meste av denne kulturen og kunnskapen, men noen få har holdt det ved hevd og de siste årene har det gamle gårdsølet fått ny popularitet.

Norsk malt og gammel tradisjon

Vinmonopolets septemberslipp har fokus på øl laget av norsk malt. En skulle kanskje tro at norsk øl alltid er blitt laget på norsk malt, men sannheten er at det meste av ølet som brygges i Norge brygges på importerte råvarer.

Årsaken er at råvarer som norsk gjær, humle og malt ikke har vært kommersielt tilgjengelig. Etter at Ringnes la ned sitt malteri på 80-tallet har det ikke vært kommersiell produksjon av norsk malt før Arne Bøhmer startet Norsk Malt i 2013. I dag har flere aktører kommet til.

Bygland Bryggeri benytter malt fra Bonsak i Trøndelag.

Men det er ikke bare maltet som er norsk i de to ølene fra Bygland. De benytter også den norske gjæren kveik. For the love of kveik-serien skal vise hvor stor forskjell i smak ulik kveik gir og hvert øl får navnet på kveiken som er brukt på boksen.

Framgarden er kveik fra Stordal på Sunnmøre, mens Raftevold er kveik fra Hornindal.

– Det er veldig morsomt å smake de to mot hverandre. Da kjenner man virkelig hvor viktig kveiken er for smaken, og hvor stor forskjell det er.

Ølene er også det en kaller råøl, hvilket vil si at ølet ikke er kokt.

– I gamle dager hadde de ikke mulighet eller råd til å ha store bryggekjeler stående over fyring. De brukte steiner som ble lagt over ild og la dem oppi for å varme opp mesken.

Det var sånn mennesker brygget i tusener av år. Uten å koke.

– Du får en mer ursmak på ølet, sier Austad.

Nederlag for bonden om man ikke ble beruset

En viktig del av tradisjonsbryggingen er einerkvister. Når einerkvister kokes i vann får vi det som kalles einerlåg og einerlågen ble både brukt til å vaske bryggeriutstyret og det ble benyttet i selve bryggingen.

– I dag vet vi at einer har antiseptiske egenskaper, sier Austad.

– Ved å bruke einer var det større sjanser for at ølet ble bra og ikke surt.

Det setter også litt smak på ølet.

– Vi setter einerkvistene i meskevannet kvelden før brygging og det lukter sånn fantastisk skog når du kommer inn om morgenen.

Einerlågvannet er mørk som te, men noe av fargen forsvinner under bryggingen.

– I gamle dager mente de at jo mørkere farge, jo sterkere var ølet, forteller Austad.

– Og sterkt var bra. For det var sånn at om man ikke ble beruset av ølet så var det nederlag for bonden.

Bygland For the love of kveik:

Andre øl med norsk malt i septemberslippet:

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.