Det finnes tusen regler for pasta. Men noen kan du ta med en klype salt – bokstavelig talt.
Som Nancy Harmon Jenkins, historiker, kokebokforfatter og ekspert på middelhavskosthold sa til en New York Times-journalist som utforsket grunnlaget for parmesanforbudet på sjømat:
– En av de fantastiske tingene med Italia er at de elsker å lage regler. Og at de følger veldig få av dem.
Les også: Fem pastaoppskrifter som redder enhver middag
1. Pasta må fosskoke i 1 liter vann pr 100 gram pasta
Da matkjemiker Harold McGee eksperimenterte med å kutte vannmengden betydelig, og til og med la pastaen rett i kaldt vann, konkluderte han med at de eneste forskjellene metoden resulterte i var mer arbeid for å hindre at pastaen klistret seg sammen, og et tykkere, mer velsmakende pastavann som igjen kan brukes for å tynne eventuell saus.
De kjente italienske kokebokforfatterne Lidia Bastianich og Marcella Hazan forsøkte seg også med mindre vann, og mente resultatet var greit, men ikke optimalt.
2. Vannet skal være like salt som Middelhavet
Pastavann må alltid være saltet; et gammelt jungelord mener det skal være salt som Middelhavet, og for de interesserte er det faktisk saltere enn Nordsjøen. Skal du gå vitenskapelig til verks, trenger du 35 gram salt pr liter vann, knappe to spiseskjeer per liter – men den som gjør det, vil raskt oppdage at det er altfor salt. Smak deg heller frem; for de fleste er det nok med et par teskjeer per liter vann.
3. Det er forbudt å søte tomatsausen med sukker
Tanken bak er at tomatene skal være søte nok i seg selv, ellers har de ingenting i en tomatsaus å gjøre. Men det er lett for italienerne å si; de har sikkert bedre tomater enn oss i Norge. Om tomatsausen ikke har den nødvendige fylden og rundheten, kan så lite som en stakkars teskje sukker – gjerne brunt – redde dagen. Hvis du er virkelig opptatt av autensitet og frykter italienernes vrede, er det til nød lov å rive litt gulrøtter ned i tomatsausen for å gjøre den søtere.
4. Pasta med sjømat skal aldri kombineres med parmesan
Ikke prøv å be om parmesan over pasta med reker, skjell eller fisk i de fleste deler av Italia. Uansett om naboene i Frankrike glatt serverer fisk med ost, ser de fleste italienere på kombinasjonen som en kriminell handling på linje med forbrytelser mot menneskeheten. Teorien er at parmesanens fyldige smak overdøver den milde fiskesmaken. Men er det egentlig sånn? En lengre artikkel i Smithsonian Magazine gikk regelen etter i sømmene, og fant at en av årsakene til regelen kanskje ligger i at Italias osteproduserende regioner i stor grad mangler kystlinje og derfor ikke har noen tradisjon for å blande inn fisk sammen med osten. Konklusjonen var at nennsom eksperimentering kan være vellykket.
5. Spagetti spises ikke med skje
Du trodde kanskje den skjeen ved tallerkenen var et hjelpemiddel til å tvinne spagetti opp på gaffelen? Nei. Nei, nei og atter nei. Bare barn og folk med dårlige bordmanerer hjelper til med skjeen på den måten. De eneste voksne italienere som ville finne på å bruke skje til pastaspisingen er en stamme degenererte sicilianere i noen øde fjellområder – men ryktet fra Nord-Italia om at disse i det hele tatt finnes, er ikke bekreftet. Om du skal bruke skje til pasta, er det eneste akseptable formålet å blande sausen godt sammen med pastaen, før du legger den fra deg og spiser med gaffelen – basta!
Les mer om mat og vin på Smak.no
Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.