– Bar Brutus er en seriøs restaurant. Dette er en useriøs, pubaktig bar, sier Jens Føien. Eieren av naturvinbaren Bar Brutus på Tøyen står i det rosamalte lokalet vegg i vegg, der baren Gurken Gurken Gurken Gurken straks er klar til åpning.
Da butikken i nabolokalet som solgte afrikanske dameklær ble ledig, hang vinbargrunderne seg på muligheten til å utvide med et nytt konsept. Ideene var mange, deriblant en grønnsaksbutikk, men guttedrømmen om en enkel, ujålete bar vant. Etter en ultrabillig, selvgjort oppussing venter Gurken Gurken Gurken Gurken nå bare på pennestrøket som skal gi dem skjenkebevilling.
Tropisk kitsch er stilen i baren som eierne har pusset opp helt selv.
Gjort det selv
Så snart den er i orden, blir det øl, shots, pina coladaslush og kyllingvinger å få i den ombygde klesbutikken, som nå minner mest av alt om en tropisk dukkestue fylt med karibisk kitsch. Eierne har gjort alt selv, og møblementet er en blanding av retro skolestoler og respatexbord, ekte dinermøblement og gratis barstoler i skinnende svart plast. I taket henger pastellfargede flagg og fargede lyskupler; i vinduet rosa flamingoer og fra takviften henger en ninja turtle.
– Det skal være en kontrast til Brutus. Vi har gjort alt selv, satt inn hver eneste spiker, sier Føien.
– Hva synes du om skiltet vårt? spør daglig leder Hans Petter Hval og peker inn i hjørnet: Der lyser skiltet fra den tidligere Go Go-baren i Bernt Ankers gate frekt.
– Det er et eksperiment på hvor billig man kan lage en bar. Billigere enn dette kan man ikke gjøre det. Det skal være et enkelt sted å komme til for å drikke øl med de du kjenner, sier Jens Føien.
Gurken Gurken Gurken Gurken har arvet skiltet fra en strippeklubb i Bernt Ankers gate.
Klassisk bar
For mens Bar Brutus som åpnet ifjor høst, er en seriøs restaurant med naturvin og fermenterte grønnsaker, skal Gurken Gurken Gurken Gurken bare være et enkelt og morsomt sted å komme til og høre gammel rock på vinyl fra onsdag til lørdag mens man drikker sider og vingler mellom chili eller pickles til kyllingvingene. Sylteagurken til kyllingen er den nærmeste koblingen til det noe odde – og lange – navnet, som oppsto mens eierne ennå vurderte å gjøre lokalet til en grønnsaksbutikk.
– Vi hadde en fest her på nyttårsaften. En kompis av meg, Johan Nilsson, en foodie fra Stockholm, sa «Hei, jeg har et bra navn til dere». Han hadde vært i Berlin, og der var det en fyr som solgte sylteagurker på gaten og ropte: «Gurken, Gurken, Gurken, Gurken.» Vi falt egentlig for det. Det passet perfekt, sier Føien.(Vilkår)