– Se på de kvalitetene! Sånn bygger man ikke lenger.

Interiørarkitekt Thomas Ness roper. Han må rope, slik at han overdøver byggestøyen i den enorme hallen. Ikledd vernesko, refleksvest og hjelm viser han rundt i Telegrafbygningen, Telenors gamle hovedkontor i Kvadraturen i Oslo sentrum.

Akkurat nå er det ikke mye å vise frem. Gammel prakt er skjult bak store plastduker og stengte dører. En gang var dette Norges flotteste og dyreste bygg. Nå er det en byggeplass.

Etter å ha vært lukket for publikum i nesten 100 år, skal Telegrafen for første gang åpnes for allmennheten. Neste høst åpner en 2700 m² mini-mathall på bakkeplan, med restauranter, kafeer og barer.

– Usaklig mye penger

Det er tre år siden de to norske eiendomsfirmaene Vedal og Malling fikk med seg det London-baserte selskapet Tristan på å kjøpe Telegrafbygningen. Interessentene var mange og kjøpesummen endte på 530 millioner kroner. Når bygget blir innflyttingsklart til våren har eierne brukt ytterligere 700 millioner på rehabiliteringen.

– Da dette ble bygget på begynnelsen av 1920-tallet, kostet det 13 millioner kroner totalt. Det var usaklig mye penger den gangen, forteller eiendomsarving Peter T. Malling jr.

Han står i den store hallen og kikker opp mot taket, som de har fått lov til å heise opp til 7. etasje.

– Dette er den gamle ekspedisjonshallen til Televerket, som var det eneste publikumsåpne området. Dersom du skulle sende et festtelegram, var det hit du gikk, sier han.

Bak Malling henger en stor plastduk, som skjuler et maleri av Erik Werenskiold. Bak enda større mengder plast finnes brede marmortrapper, overdådige lysekroner, monumentale søyler og store fresker.

Thomas Ness i Radius Design har fått oppdraget som interiørarkitekt for restaurantdelen av prosjektet. Tidligere har Radius tegnet interiøret hos blant andre Ling Ling by Hakkasan, Ekebergrestauranten og nye Grand Café.

Tomt

Da Telegrafen sto ferdig i 1924 var det landets tredje største bygg. Det var også datidens desidert mest påkostede. Rehabiliteringen har foregått i tett samarbeid med Byantikvaren, forteller Peter T. Malling jr.

– Det er noen kvaliteter her man ikke ville vært i nærheten av å vurdere i dag, men vi tar selvsagt vare på det ærverdige og det monumentale.

Det var arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson som i 1916 vant konkurransen om å tegne Telegrafbygningen. Få år senere tegnet de også Oslo rådhus.

Frem til 1962 fungerte bygningen som hovedkontor for Telegrafverket. Bygget har vært eid av Telenor frem til det ble solgt i 2016.

– Her har det ikke vært liv og røre siden slutten av 1990-tallet, forteller Peter T. Malling jr.

Hovedarkitekt for rehabiliteringsprosjektet er Kima Arkitektur, som nylig vant pris for rehabiliteringen av Sentralen. Bygget, som ligger et par kvartaler unna Telegrafen, huset en gang Christiania Sparebank, men er blitt til nettopp den arbeids- og møteplassen Malling jr. ønsker at Telegrafen skal bli:

– I den store hallen skal man kunne jobbe, ha uformelle møter og selvsagt spise. Planen er at det alltid skal komme noen å tilby kaffe, juice eller mat. Litt som i lobbyen på et fint hotell i utlandet.

Åpner i 2020

Kontraktene for de øvrige serveringsstedene er ikke i boks ennå, men eierne er i samtaler med veletablerte aktører i restaurantbransjen.

– Vi ser for oss å ha et bakeri, en kaffebar, en sushi- eller pizzarestaurant, en cocktailbar og en vinbar. I tillegg har vi planer om en restaurant som også er en sosial møteplass med shuffleboard og lignende, forteller Malling jr.

Kontorlokalene er allerede fylt opp. 1000 ansatte i fire firmaer flytter inn, blant andre Nordic Office of Architecture og Aller Medias nye konsern, Ahead Group.

På gateplan blir det også plass til en 1500 m ² stor restaurant, som skal fungere som publikumsåpen kantine på dagtid og som restaurant på kveldstid. Peter T. Malling jr. og de andre eierne er opptatt av å invitere publikum inn i Telegrafen:

– Dette har vært en lukket borg. Det har vært gitter foran vinduene og få innganger. Vi åpner opp og setter inn flere inngangsdører. Dersom det ikke yrer av liv i Telegrafen, har vi ikke lyktes med revitaliseringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.