Filialen på Tjuvholmen er nettopp lagt ned, men Alex Sushi på Solli plass kjører på med samme oppskrift, 16 år etter at stedet åpnet og løftet sushien til nye høyder i hovedstaden.

Vi måtte komme presis, da plassene blir gitt videre om man er mer enn 30 minutter forsinket. Det er forståelig. Litt vanskeligere er det å forstå at den ene servitøren etter den andre føk forbi da vi kom til avtalt tid.

Vi fikk flekkede menyer og ba om henholdsvis japansk Kirin-øl med varm sake og et glass champagne. Sommelieren kom med ferdig fylt champagneglass, men Salt måtte sjekke menyen for å finne ut at det var en Veuve Fourny.

Det er mye å se på rundt Alex Sushis blanklakkerte sushibar: kokkene, som håndterer råvarer med stort alvor, og gjestene:

– Far og datter eller middelaldrende mann med ny dame? hvisket Pepper.

Det siste, viste det seg i flere tilfeller.

Enkelt

À la carte-menyen er fristende, men med så mange valg at vi gjorde det enkelt: svart meny, som «toppes med våre beste råvarer».

Klassisk misosuppe innledet måltidet. Rå, delikate skiver av kamskjell, kveite, laks fra Helgelandskysten og dypvannsfisken hamachi utgjorde sashimiserveringen sammen med tre ulike sauser: Alex Sushis ponzusaus; en hvit, syrlig trøffelsaus – som smakte lite trøffel; og en spicy sitrongressaus.

Nigirien viste Alex Sushi på sitt beste: delikate biter fisk og skalldyr på toppen av perfekt temperert og formet sushiris. Hamachi og kveite dukket opp igjen, her sammen med havabbor og kokt scampi, samt gunkan-maki – kremmerhus av nori fylt med vaktelegg og ørretrogn. En vellykket blanding av sødme og salt. I glassene hadde vi en tørr og mineralsk Wachenheimer Riesling fra Dr. Bürklin-Wolf.

De første årene, da Alex Cabiao selv sto bak disken, var det en behagelig lavmælt kommunikasjon med sushimesteren, og gjestene ble jevnlig utfordret med ingredienser som kveitefett og hval. Nå virket vi helt usynlige for kokkene bak bardisken. I stedet ble vi plutselig vitne til en opphetet disputt:

– Ikke den tonen, hveste servitøren til kokken gjennom sammenbitte tenner.

– Det der hadde vel ført til stryk på en sveitsisk hotellskole, sa Pepper, overrasket over mangelen på profesjonalitet.

Reise tilbake

Salat med tempurastekte skalldyr, avokado, sjøgress og chilimajones er en god og trygg klassiker. Menyens grande finale var en halv hummer, dynket og gratinert i en syrlig smørsaus, omringet av maki-biter – 14 stykker, faktisk. Futomaki med fritert scampi og maki med fritert softshellskrabbe under tynne skiver avokado.

– Jeg ville mye heller hatt færre biter, men mer variasjon, sa Pepper.

«Når enhver takeaway utenfor Ring 3 serverer avansert sushi, må Alex skjerpe seg», skrev vi etter vårt forrige besøk for tre år siden. Alex Sushi ser ikke ut til å ha tatt utfordringen, selv ikke etter at toppstedet Sabi Omakase har etablert seg i Oslo. Alex Sushis styrke ligger i at stedet kan sushi, men det bør ikke stå i veien for eksperimenter.

Svart meny koster 795 kroner, men inkluderer ikke dessert. Vi var mette, men bestilte pasjonsfruktkake med steinhard bunn og kokosis samt sjokolademoussekake med bringebærsorbet. Om ikke besøket hadde hatt preg av en reise tilbake til tidlig 2000-tall før, fikk det definitivt det nå.

Vi betalte 2800 kroner og tenkte det samme som sist: Alex Sushi må skjerpe seg.

* (Vilkår)