Vi vandret gatelangs i Bodø, som for tiden er som en gigantisk byggeplass der høyreiste bygninger strekker seg etter utsikten mot havet og midnattssolen.

Restaurant Nyt gjør ikke så mye ut av seg der den ligger.

– Men de sier det er byens beste restaurant, sa Pepper.

Bodø er en by som er sluppet rett ned i guds vakreste natur, forrevne fjell og skummende hav. Sånn sett er det nesten oppsiktsvekkende at ingen eiendomsmennesker ser poenget med å tilby noen som ønsker å drive en ambisiøs, moderne restaurant, et lokale der man kan få kontakt med omgivelsene.

I stedet er Nyt stuck i et litt slitent og sjarmløst butikklokale der høstløvet fortsatt pynter opp på peishyllen. En venterett av kremost og fenalår fra Kjerringøy med bakte rødbeter kom på bordet. En flaske utmerket Meursault fra 2008 i en kjøler full av is. Riktige saker, på et sted som føles litt feil.

Lekent

Menyen består av opptil syv retter. Vi var sultne, såpass at litt kuvertbrød hadde vært både godt i seg selv, og praktisk til en strålende, fyldig blåskjellkraft som appetittvekker.

En god tartar med ramsløkmajones, syltet løk og kjeks av ølmesk fra brygging av det lokale ølet. En fiskekraft med bitte litt råmarinert kveite, gulrot, laksepudding og en tafatt kveitekraft – det minnet mest om kokevannet – var puslete.

– Det hadde ikke vært feil med litt fløte her, eller pepper. Et eller annet, sa Pepper.

Så langt var inntrykket litt så-så. Men en pannestekt uer med perfekt sommerkål og en nydelig smørsaus snudde stemningen.

– Dette var noe annet. Perfekt stekt fisk, pent balansert kål, det var en vinner.

Meursaulten sang i samspillet med fet smørsaus og den undervurderte, men akk så gode ueren.

Så kom hvalen, tre skiver perfekt stekt, perfekt krydret hvalbiff. Mør som wagyu, god som angus. Omsorgsfullt tilberedt på kjøkkenet.

– Denne hvalen står ikke tilbake for noe kjøtt jeg har spist. Sjokkerende godt.

Kjøttet var nydelig matchet med en leken bringebærmajones. Det var en kombinasjon som satt som en tåkelur i den nordnorske sommernatten.

Stivt

Som restaurantopplevelse har Nyt mye å strekke seg etter. Riktignok hadde våre servitører både «elev» og «lærling» på brystet, og de hadde pugget og lært seg både menyene og vinen, men den spontane samtalen blir det ikke så mye av på den måten.

En hovedrett av kyllingfilet med ballotine av låret og litt vel dehydrerte jordskokker var vakker og velsmakende.

– De bærende rettene er strålende, men resten fremstår litt halvhjertet, sa Pepper.

Kanskje er det rett og slett kapasiteten på kjøkkenet som ikke matcher ambisjonsnivået.

På noen av rettene kunne man også lure på om de sparte litt på råvarene, slik som i en god rabarbradessert, som var mye kjernemelkskum og karamelliserte hasselnøtter, men litt smått med rabarbra. Og osteretten: litt frossen kjerringøyost, mye eplekompott og karamelliserte havregryn.

– Jeg hadde ønsket meg mer ost, sa Pepper.

På Nyt får man hele spekteret, fra det helt likegyldige til en av årets mest velsmakende overraskelser: hval med bringebær. Og det er jo noe å skrive hjem om.

At kokkene på Nyt kan sine saker, er det liten tvil om, men denne gangen var det for ujevnt og kanskje for tynt bemannet til at det ble den helt gode opplevelsen. Når man ber kundene legge igjen pengene sine, i dette tilfellet over 3000 kroner, må man vise at man klarer å holde nivået gjennom et helt måltid.

* (Vilkår)