– Det finnes vel knapt noe mer fransk enn å begynne måltidet med froskelår og champagne.

Vi hadde dyppet de friterte lårene i en spicy majones med persille og hvitløk. Champagnen, en Gremillet blanc de blanc med nydelig fruktsødme, matchet pent de crunchy og lett tonede lårmusklene. Bonjour, Oslo Ouest!

Som en av Oslos mange nyåpninger denne uken, står Brasserie Ouest frem som fransk fanebærer. Menyen bugner av klassikere, inkludert lammehjerte for de modige, og vinkjelleren med et rikt utvalg toppnavn fra de fleste franske områder. Østers kom med irrgrønn persillevinaigrette og hvite, dypfryste perler av pepperrotkrem. Perler i østersen er en leken touch, og lar man dem tine litt i skjellet først, slipper man å dypfryse tennene, og de lekre smakskombinasjonene trer bedre frem.

– Stiligste versjonen av østers jeg har sett siden Maaemo, sa Pepper.

Une femme

Ouest har tatt mål av seg å være et klassisk fransk brasseri, med kreative krefter hentet fra toppsteder som danske Geranium, Ylajali og Fauna, stjernebefengte pinsettkokker som har inntatt vestkanten for å brase store kjøttstykker.

Resultatet er både finslig og solid. En klassisk klar bouillabaisse var stappet med stekte blekkspruttentakler, hjerteskjell, blåskjell, fisk, fennikel og safran. Suppen traff tungen som en svingende slegge, rik og dyp av havets mørkeste smaker. Ravioli med sennepsfyll så lett og ledig ut, men hadde konsentrerte smaker som balanserte akrobatisk mellom sennepens sting og kraftens aromatiske tynge, avrundet med champagne og en touch fløte. Og kaviar på toppen, som små, svarte saltperler.

Det var med barnslig glede vi hadde funnet en rimelig hvitvin fra Hautes-Côtes de Nuits og kvinnen det er umulig å ikke elske, Anne Gros. Vinkartet er skinninnbundet og tungt vektet mot flasker som koster firesifrede beløp, men det er slike perler å finne innimellom.

Le meat

Intet fransk brasseri overlever uten en kickass entrecôte, eller rib-eye, som ouestkantfolket velger å kalle den. Denne var fin og mør, med en smørfet bearnaise og meget kompetente pommes frites ved siden av. Noe av det Ouest gjør for å skille seg ut, er å legge på det lille ekstra i rettene, her i form av små biter oksetunge over entrecôten.

– Ikke helt fan, de er litt mye å tygge på, og kjøttet er så mørt og fint, sa Pepper.

Dagens hovedrett var en kalveculotte, også kjent som mørbrad, pent varmebehandlet over tid med en lys grønnpeppersaus og jordskokker. Potetmos og jordskokkrem kompletterte retten fint. Fra vinkartet hadde kelneren meget kyndig plukket frem en drikkeklar bordeaux fra forrige århundre – 80-tallet til og med – som holdt seg godt innenfor rimelighetens budsjett. Ikke noen klassevin, men akkurat en slik man skal ha til rødt kjøtt på et fransk brasseri.

Til å være en av de første dagene, leverte Ouest en strøken restaurantopplevelse med det lille ekstra som gjør at man føler at man er på riktig sted. Blant skipsredere man skulle tro hadde brukt alle pengene på Erna Solberg, riktignok, og en og annen velcoiffert finansarbeider med pent pyntet kone og tenåringsdatter i tau, men uformelt og jovial stemning like fullt.

To ganger tre retter og en god flaske vin går fint innenfor et budsjett på 2500 kroner, om man ikke lar seg friste til å prøve begge sidene av vinkartet. Et godt utvalg vin på glass og en hyggelig priset dagens treretter gjør at man kan kontrollere trangen til utagerende «joie de vivre». Men hvorfor?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.