– Det hagler ikke av gode spisealternativer i dette området, sa Salt på vei nedover Bogstadveien.

– Oslo sentrum vest er vel egentlig i ferd med å forbigås helt hva gjelder servering. Kjøpekraft og kvalitetsbevissthet går ikke alltid sammen.

Områdets solflekker har likevel lenge gitt diskotekkøer på dagtid, selv hos intetsigende kjedeopplegg og uavhengig av nivå på maten. For mange er ennå – heldigvis får man si – feststemning viktigere enn fermentering.

Nye Fyr Bistronomi & Bar ligger vel således trygt an, samme hva kresne ganer måtte mene. Plassert i kjelleren på den såkalte Acne-villaen i shoppinggaten sitter nysatsingen på det som må være en av byens mest attraktive uteserveringer: en enorm og tidligere uutnyttet hageflekk, nesten en park, midt i hjertet av Bogstadveien.

Solbrillene og skjortebrystene var allerede på plass. Det var en av årets første skikkelige sommerkvelder. Salt og Pepper måtte kjøle ned med et glass der ute først. I friluft opereres det med en egen meny, som virket både formålstjenlig og sympatisk.

– En sval oase, midt i byen! sa Pepper og håpet den ikke umiddelbart blir ødelagt av partytrøkk og vestkantknuff.

Billigvin

Vel inne i kjelleren, som ifølge servitøren skal ha tatt utrolige fire år og sikkert flerfoldige millioner å bygge, var antallet gjester overraskende høyt på en solfylt, nyåpnet kveld som dette.

– Det har tatt en evighet, men så er det også blitt fint! sa Pepper og så på det grove, men påkostede lokalet.

Kjelleren makter å gi inntrykk av at man er i kontakt med hagen, til tross for massive murvegger og små, høye vinduer.

– Dette var, litterally, bare en mørk kjeller, sa en svært hyggelig engelskspråklig servitør.

Stedets kulinariske alibi er Sebastian Myhre, dels bemerket fra TV 2s underkjente kokkeprogram «Top Chef», dels fra steder som Renaa og Feinschmecker.

Fyr Bistronomi tilbyr, i tillegg til à la carte, smaksmenyene «Litt Fyr» og «Full Fyr». De to gikk for sistnevnte, bladde litt i vinmenyen, men valgte etter brennende innsalg å gå for drikkepakke.

– Det er en supergod deal! sa kelneren.

Sludder, skulle det vise seg.

«3 Way»

Til bordet kom puffet svor med løyrom og østers, ledsaget av citronette, dill og eple. En terrassevin med stedets egen etikett ble gitt presentasjonen «Dette er en tysk riesling, den er god», noe som ikke kan sies å holde i 2017. Det handler ikke om snobberi, men det motsatte: at man bryr seg om hva som serveres og hvorfor.

Ørret var råmarinert og god, kom med fennikel, brønnkarse og hylleblomst. Sistnevnte ga et søtlig preg, som sammen med syren harmonerte dårlig med en altfor enkel albariño. Fin sjøkreps ble ifølge menyen servert «3 way», noe som i realiteten bare betød at den var delt og kom med brød til alt smøret og hvitløken. En nær udrikkelig sauvignon blanc fra Argentina gjorde ikke noe for retten. En like svak vinho verde kom til en helt grei aspargesrett av grønne og hvite sådanne, med ramsløk. Til perfekt grillet, litt oversaltet entrecôte-rygg, måtte en hul, billig og sommervarm côtes du rhône sendes ut. Den ble erstattet av noe nesten tilsvarende søtladent på malbec fra Argentina. En likefrem dessert av rabarbra og jordbær ble like skjemt av en dvask moscato d'asti.

For ganske god, litt uspennende mat, vennlige intensjoner, hjertelig service, kaffe avec og katastrofal vin endte regningen på over 3500 kroner med tips. Da blir det i stedet et ærlig glass pils i hagen neste gang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.