– Er det kamskjell? undret Salt.

Foran oss lå en glinsende, perfekt brunet og snittet kamskjellformet sylinder omkranset av snøhvite fennikelflak og blomkarsens første små blader.

– Nei, det er mange som spør, sa servitøren.

– Det er hylleblomstglasert sellerirot.

Kokk Mikael Svensson på Kontrast leker med maten. Han ruller sigaretter av andelever og mjødurt, illuderer skjell med grønnsaker, legger dessert i et bleket margbein – og klarer å overraske selv når han serverer det som ved første øyekast ser ut som Maaemos signaturrett, rømmegrøt med speket reinsdyr.

Lite gjester

Men hvis ingen spiser maten, finnes den fortsatt? Det var sjokkerende lett å få bord på restauranten med stjerne i Michelinguiden, og med Kontrasts strenge kanselleringsregler hadde neppe gjestene i god norsk ånd droppet alle planer for å nyte en plutselig forsommerkveld. Alt kokkene og serveringspersonalet, som sto i stram givakt bak det åpne kjøkkenets høye bardisk for å ønske gjestene velkommen, hadde å glede, var noen få bord fylt med tilsynelatende tilreisende.

Menyens råvarer er alle sammen fra et sted: Bygdøy, Sognsvann, Midsund og Holte. Sympatisk nok er det mulig å velge à la carte i vårens promenade blant råreker, kveite, lam og granskudd. Men er man først på topprestaurant, er det vanskelig å velge vekk: Snacksene av salt og søtt på gravet eggeplomme på marengs og torskeskinn sprøtt som baconcrisp med fløyelsmyk rømme- og rognkrem, ga appetitt på alle kjøkkenets krumspring.

Den ble ikke mindre av klebrige, sødmefulle råreker iført rustning av løvtynne kålmedaljonger og mangold, med en fet og skarp saus av fløte og pepperrot som rev i nesen. Eller den blomsterpyntede sigaretten av andelever rullet i mjødurt. Appetitten ble nesten stillet av sjøkreps og nyper i tre former: saftig hale med nypepuré med vaniljetoner; dampende og rik suppe; en kjølig salat nesten umerkelig tilsmakt med te, toppet med sprø nypeflak. Vinen til, en krukkelagret Nosiola fra Elisabetta Foradori, ble derimot for spiss i smaken til krepsens fylde.

Hadde måltidet sluttet her, ville vi allerede ha fullt tilfredsstilte smaksløker.

Mye smak

Men det var en lang reise videre, først til måltidets ene nedtur – perfekt dampet kveite overdøvet av både dillgeléperler og saus på øleddik og vingetang – og videre til selleri-«skjellet» som nesten også hadde kamskjellets tekstur.

Mikael Svensson maler med intense strøk av både fett, syre og sødme. Fenalår med fjorårets ramsløk som saus over silkemyk potetpuré kunne blitt plumpt og platt, istedet var det luksuriøs «comfort food». Is med fylde av beinmarg servert i et bleket margbein og toppet med en bringebærsorbet ga Pepper en visuell støkk, selv om kombinasjonen av friskt og fett var vellykket – før måltidet landet i pur nytelse med en kombinasjon av granskudd, upasteurisert yoghurt og karamell.

Kontrast er utseendemessig et sted som ikke burde imponere, klemt mellom treningssenter og trafikkert vei, med en klønete layout og et nakent rom der et åpent kjøkken tar stor plass. Men det funker. Når kvelden faller på, blir rommet intimt og kjøkkenet diskret. Servicen er som den bør være på et sted med Michelin-stjerne og høye priser, og prisene? Gjestene får det de betaler for, men når et måltid med full meny og vinpakke koster 2700 kroner før aperitiff og kaffe, blir Kontrast dessverre raskt et sted for svært spesielle anledninger og velbeslåtte gastroturister.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.