Det nyoppussede hjørnelokalet i Universitetsgaten hadde så vidt åpnet dørene, men allerede var stemningen og hiphopen høy, grillukten intens og ventelistene lange.

– Vi fikk 100 reservasjoner de første fire minuttene, fortalte servitøren.

Pjoltergeist-kokk Atli Már Yngvason har gått sammen med Lava-gruppen, som blant annet driver Sentralen og Smalhans. Katla er på mange måter Pjoltergeists motsetning. Kjellerlokalet i Rosteds gate så ut som en pornosjappe utenfra og en brun pub inni. Katla har fått lys trefinér, designerstoler, store vinduer mot gaten og voldsom takhøyde. Enkelte hardcore Pjoltergeist-fans vil nok rynke på nesen. Her lukter det ikke bare grill, men også penger.

I den innerste delen av lokalet serveres kun en fast meny til 850 kroner. Vi fikk vinkart og margarita-liste, men ingen matmeny. Servitøren fortalte om sjømat, smaker fra Asia og Latin-Amerika, noe kjøtt.

– Jeg vil ikke si så mye mer, sa hun.

Da var det ikke lett å velge en flaske vin til de første rettene. Vi endte med en hvit burgunder fra Hubert Lamy. Den skulle vise seg å ikke funke like bra med alle de varierte smakene vi hadde i vente, naturlig nok.

Men først: luftige «chicaronnes», svinechips med en vanvittig god salt og syrlig majones med bitte små biter bacon.

– Det er herlig selvsikkert å servere baconchips som appetittvekker. Når det sitter som her, blir effekten mye større enn med en bitte liten fancy amuse-bouche, sa Salt.

80 kilo

Pitabrød penslet med glinsende benmarg kom med en kremet røre av grillet makrell. Et blaff av intens sommerfølelse. Takoyaki, deigballer fylt med blekksprut, sprø utenpå og myke inni, var en signaturrett hos Pjoltergeist. De er blitt med på flyttelasset, i likhet med flere retter på à-la-carte-menyen.

– Vi har fått inn en 80 kilos tunfisk, sa servitøren.

Skiver av dyprødt fiskekjøtt, mykt og mørt, strålte i all enkelhet sammen med garum, en gammel romersk fiskesaus.

– Klare, rene smaker som ikke overdøver hverandre. Jeg elsker dette, sa Pepper.

Så kom lubne, myke kamskjell som bare så vidt ikke ble overdøvet av en spicy «XO-saus» fra Hongkong, en smaksbombe laget med tørkede skjell, bacon og chili. Etter mange intense smaksopplevelser føltes neste rett helt riktig: grillet piggvar, med en syrlig smørsaus med salt rogn, grillet kål og eple. Et behagelig, stille hav med balanserte smaker.

Lave skuldre

Katla hadde nettopp åpnet, men vi opplevde få startvansker. Tvert imot virket betjeningen innkjørt og kunnskapsrik. Og der danset plutselig kokkene, gitt.

På toalettene er det linoleumsgulv og utslagsvask, ingen duftlys og myke håndklær. Katla jåler seg ikke for mye.

– Potet og benmarg, sa Atli Már Yngvason.

Kjøkkensjefen selv kom med neste rett: små, kulerunde nypoteter servert i en god, klar benmargskraft. Nå drakk vi et glass lett beaujolais fra Justin Dutraive. Grisehodetaco var tilberedt som pulled pork. Deilig mørt, fett kjøtt som nesten gikk i oppløsning, på en myk tortilla med guacamole og grønn og rød salsa. Vi var mette og glade. Desserten var en mager melkeis med sprøtt strø av hvit sjokolade og friske og tørkede blåbær. Friskt og godt, men ikke så boblende kreativt som resten av måltidet.

Med et nøkternt vinkonsum endte regningen på 3000 kroner. Katla er en fest vi er glade for å få være med på.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.