– Det er litt New York-aktig, sa Pepper og så seg om på de nakne murveggene, betongsøylene med delvis avrevet strietapet og moderne glassmalerier i det gamle banklokalet, mens vi nippet til et glass champagne.

Etter to år er Sentralen fortsatt full.

– Vil dere ha dagens snacks mens dere ser på menyen? sa servitøren, som var raskt på pletten i starten.

Østers med røkt rømme og ristet korn var en fin og nordisk vri på skalldyrklassikeren.

Kulinarisk reise

Kveldsmenyen har flere røffe fristelser. Filet er ut; her er det margben, hjerter og hale, og vinkartet lener seg tungt på naturvin.

Stikkordet på nettsiden er «New Nordic Bistro». Realiteten er en 2000-tallets fusion, der risotto lages på spelt, koreansk kimchi kobles med avokado, og smakene går fra norske sveler med gravlaks via pasta med oksehaler og steinsopp til kongekrabbe med sørøstasiatisk kick.

Konseptet er små deleretter i rask rekkefølge, enten de bestilles à la carte eller som seks retters meny til 625 kroner, en tallerken og selvbetjening av bestikk. Jeg ønsket ny tallerken etter å ha sølt østerssaft på den første, det krevde to kelnere å ordne opp i.

Topp mat

Men maten! Et margben langt som en underarm, overrislet av en rik kraftsaus med morkler toppet med aïoli, tok det billige kjøttstykket til nye høyder. Avokado gjemt under nesten sprø grønnkål fikk sin milde og monotone smak brutt opp med sesam og syrligsterk kimchi. Tynne, litt klebrige pastaflak sammen med oksehale og steinsopp tok oss med til middager ved Middelhavet.

– Men når de først serverer deleretter, hadde det vært fint om de var lettere å dele, sa jeg og romsterte i bunnen av pastaskålen.

Både den og avokadoen var vanskelig å forsyne seg av uten å forvandle fatet til et uappetittlig kaos.

Til det hele drakk vi oransjevinen Erde på sauvignon blanc fra østerrikske Muster. Det svakt oksiderte preget fungerte godt i den kulinariske rundreisen kokkene tok oss med på.

Saftig kongekrabbe i korte biter var enkel å dele; til gjengjeld er spisingen av den en grisete affære. Mot slutten av porsjonen tilbød kelneren seg å bytte ut tallerken og bestikk, men han burde kanskje ventet til siste bit skalldyrkjøtt var plukket ut fra skallet og fortært, siden vi hadde enda en servering igjen. Her lå møre andehjerter med skorsonerrotskiver på størrelse med 50-øringer, kål og en solid klatt røykt rømme: en fløyelsmyk avslutning på middagsrettene.

Herlig dessert

Signaturdesserten med sitron, nyr-is og laurbær var like frisk og innsmigrende syrligsøt som da Sentralen var ny. Men jeg ble vel så begeistret for en liten sjokolademandelkake også servert med nyr-is, toppet med karamellisert pekan og en seig saus av brunt sukker som størknet på isen, en dekadent blanding av søtt, fett og syrlig.

Sentralen er et godt sted å være, og maten er kanskje byens beste avslappede gourmetmat. Samtidig har stedet klare svakheter: Servicen er ufokusert, og da regningen kom – som det krevde flere minutters forsøk på å oppnå kontakt med personalet for å få – reagerte vi på at vinen som ble anbefalt, kostet nesten 1000 kroner uten at kelneren hadde opplyst om det på forhånd. Slik kom totalen for kvelden på knappe 2500 kroner. Med mer forsiktig omgang med vinlisten kan det bli noen hundrelapper mindre – og en svært god deal.

* (Vilkår)