Kolonihagen Frogner ligger litt bortgjemt innerst i en sjarmerende bakgård med hvite vegger og potter og planter fra en blomsterbutikk, som var stengt for dagen. Stenge gjorde også snart uteserveringen, likevel fikk vi en litt kjølig mottagelse av en servitør som ikke virket spesielt begeistret over nye gjester i restauranten inne.

Der er «shabby chic» byttet ut med en strammere stil. I det halvveis åpne kjøkkenet skimtet vi kjøkkensjef Jørgen Ravneberg, som har bakgrunn fra både Ylajali og Sentralen. Kveldsmenyen har bare fem små retter, pluss ost og dessert. Full meny koster 795 kroner, dagens fire utvalgte koster 495 kroner.

– Det er den de fleste velger, sa servitøren.

Vi gjorde som de fleste.

Varme små surdeigsbrød kom med Røros-smør med smak av sjøgress. Carpaccio av oksekjøtt, pakket inn i sprø salat fra Korsvold Gård, var dekket av et raust lag med revet, smakfull ost. Servitøren kalte den «gamle høvding», men vi tipper det var vellagret Høvding Sverre. Pepperroten rev i nesen.

– Jeg elsker det, men det blir nesten for mye. Men bare nesten, sa Salt.

I glasset hadde vi fått blanc de blancs-champagne fra Claude Cazals.

Pionér

Ved tidligere besøk her har vi følt at annenhver ingrediens måtte presenteres som «økologisk». Nå virket det nærmest selvsagt. «Vi benytter oss av kortreiste og økologiske råvarer,» står det i menyen, og ferdig med det. Kolonihagen var en pionér for økologisk mat på norske bord, med matkasser, bakeri, Frogner-kafé og etableringen av Maaemo. For to år siden kjøpte Rema majoriteten av aksjene i Kolonihagen as.

Små squash var fantastisk sødmefylte etter kjapp grilling, vakkert presentert med et sirkus av friske grønnsaker og urter: fennikel, polkabete, dill, sukkererter og salat. En tykk hvitløkskrem ga en herlig, rund smak til det grønne, potetcrisp ga fin tekstur.

– Vegetarmat på sitt beste, mente Pepper.

I glasset fulgte en savennières laget på chenin blanc-druen, med frisk syre.

Fisken var et nydelig stykke piggvar med delikat stekeskorpe og masse smak, raust og vakkert overstrødd med friske urter. En irrgrønn smørsaus med ramsløk og brønnkarse hadde en sterk, syrlig smak, såpass at fiskeretten ikke var helt balansert. I glasset fikk vi en Cies Albharino.

Nå var vi egentlig kommet til desserten, uten at vi var helt fornøyde etter den syrlige piggvarretten. Pepper valgte å toppe dagens meny med en «salat-taco». Heldigvis. Fabelaktig mørt lammekjøtt fra Rauland, med salatblad som et slags tacoskjell, en fermentert, sterk salsa og fermentert sitronmajones.

– Det er grisete og ganske salt, men vanvittig godt, sa Pepper og slikket saus fra fingrene.

Desserten var en fyldig iskrem laget med kremost og hvit sjokolade, servert med eplegranité og finhakket eple. «Det enkle er ofte det beste», ifølge Kolonihagen-eier Rema, men desserten virket, i forhold til de andre rettene, litt for enkel, nesten kjedelig. Drikkevalget var imidlertid overraskende og godt: en syrlig yuzu sake.

Og så, som en slags petit four, men slett ikke «petit», kom et gigantisk vepsebol av et sukkerspinn på bordet.

Fire retter med aperitiff, vinpakke og kaffe til kommer på rundt 2400 kroner for to. Kolonihagen lager nydelig mat med gode, kortreise råvarer og gode viner til.

– Men neste gang setter jeg sammen menyen min selv, sa Pepper.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.