«Sentralen er sparebankkafé på stjernenivå. Kan det vare?» skrev Salt og Pepper etter åpningen av restauranten i Sparebankstiftelsens kulturhus i fjor. Ett år senere var det fullt i restauranten, som ser mer industriell enn kulturell ut, med flassete betongvegger, synlige luftekanaler og glødende neonskilt.

Brød og vann

– Vi serverer nordisk tapas. Det er meningen at man skal dele. Tre retter til hver bør dere bestille for å bli mette, sa servitøren om menyen, som frister med 12 varierte retter (85–195 kroner).

Alle vinene er økologiske, biodynamiske eller naturviner. En fruktig og mineralsk blanc de noirs-champagne skjerpet Salt og Peppers appetitt.

En halvtime senere var glassene like tomme som bordet. Servitøren så med rynket panne på dem og gikk til pc-en for å sjekke.

– Beklager at dere har måttet vente så lenge. Det er min feil, sa hun.

Brødet og springvannet med kullsyre skulle de få på huset.

– Det koster dem ingenting. De kunne vært litt rausere, hvisket Salt.

Og så, som om en rørlegger hadde staket opp et tett rør, rant rettene ut fra kjøkkenet. Kickstarteren var råmarinert sei, i en sterk og syrlig, kald kokosmelksaus overstrødd med vårløk og knasende tempurastekt mais – en god kontrast til myke fiskebiter. Salt løyrom var pakket inn i en søt, urnorsk svele sammen med rømme og dill.

– Sykt godt. Som en kjærleikens fergereise, mumlet Salt.

Majones med jalapeño-chili ga futt til mild og myk avokado, akkompagnert av sprø mandler og et dryss av pulverisert røkt tomat. Tankene gikk til en god, gammeldags rekecocktail, uten reker. Signaturretten tartar på røkt rødbete var en vidunderlig kombinasjon med estragonmajones, eggeplomme og skarp pepperrot. Sellericonfit var ikke like vellykket: skiver av bakt sellerirot med kål, hasselnøtter, sopp og en litt smakløs kraft.

Etter fem retter ba Salt og Pepper om å få bytte tallerkenene, som nå bar minner om både rogn, rømme og rødbete. Servitøren virket en smule overrasket.

Og før de hadde rukket å lene seg tilbake, kom de to siste rettene: Pannestekt skrei og rogn i en irrgrønn «velouté», en urtesaus med røyksmak og tykke biter av purre. Sprøstekt, saftig kyllinglår med et bombardement av deilige smaker fra Midtøsten: mynte, humus og persille.

Hjem

De to siste og største rettene klarte ikke Salt og Pepper å nyte til fulle. For på en time hadde de blitt teppebombet med syv retter, uten en eneste pause. Etter hvert skjønte de hvorfor: Kjøkkenet stenger klokken 22. Men gjestene må få en god rytme i måltidet, selv om kokkene skal hjem.

Peppers dessert skulle være varm sjokolade med nykjernet vaniljeis, men sjokoladekremen som lå på isen, var kald og isen ikke smeltet. Salts dessert var en frisk kombinasjon av marengs, sitronkrem, laurbær og frossen yoghurt.

Alle kan gjøre feil, men da Sentralens servitør glemte å legge inn matbestillingen, fikk det konsekvenser for hele opplevelsen. Måltidet ble et heseblesende kjør, som hindret Salt og Pepper i å nyte den innovative og gode maten ordentlig. De gikk derfra med en ubehagelig følelse i magen, som etter en mislykket speeddating-seanse. Syv småretter og dessert, pluss kaffe, champagne og fire glass vin, er det verdt å betale 1850 kroner for. Men Sentralen kan bedre, for kulturhusets kjøkken vet virkelig å ivareta matkultur.

* (Vilkår)