– Endelig får jeg levd ut drømmen min om å bli flyvertinne, sa kjøkkensjef Christer Rødseth. Han dyttet trallen med Codes velassorterte osteutvalg foran seg.

Rødseth er for mange kjent som «Farmen»-Christer, etter deltagelse i bondegårdsserien, men han er også kaptein på det norske kokkelandslaget og kjøkkensjef på Vaaghals i Barcode. Sammen med en håndfull andre Vaaghals-involverte har han nå startet et nytt spisested et steinkast ned i gaten. Code presenteres som et lekent «bistro-slash-brasseri».

Uansett

Det er blitt et elegant sted, i mørk og gyllen art deco-stil. Å lage et sted som etter bare noen uker fremstår så etablert, i et så uferdig område som Barcode, er bra gjort.

Menyen var litt vanskelig å få grep på. Småretter/snacks skulle vise seg å være langt fra små. Det oppdaget Pepper da en solid, grillet sauepølse kom på bordet. Men for en pølse det var. Laget på huset, med god smak av hvitløk, salvie og grovt kvernet kjøtt, servert med syltet løk og fete, fylte «potatoskins». Code markedsfører seg ikke tungt som bærekraftig, men å bruke det utskjelte, men smakfulle, sauekjøttet, er bærekraftig som noe.

Biff tartar var laget med kvernet, mørt oksekjøtt i biter. Kanskje ikke like bærekraftig – men å, så godt. I stedet for en rennende eggeplomme tronet en eggeplommekrem, laget med masse smør, på toppen. Sprø løk ga variasjon i teksturen, revet cheddar og timian ga litt sting, og syltet gulbete sørget for elegant syrlighet og friskhet.

– Jeg liker måten de leker seg med klassikerne på, sa Pepper.

Bakt fjellørret var kald og bare så vidt bakt. Det fete fiskekjøttet ble fint balansert med syltet knutekål, smaksatt med syrlig appelsin og sint, grønn chili. Puffede hvite tapiokachips smakte lite og var altfor harde. I glasset fikk jeg en frisk og fyldig Cuvée Juliette, laget på chardonnaydruen.

Den oppvakte servitøren sørget for at kjøkkenet laget en litt mindre porsjon risotto til Peppers hovedrett. Den kom tross alt etter både tartar og sauepølse. Risottoen hadde den helt riktige, spenstige konsistensen, kokt med hummer- og sjøkrepskraft. Sitron ga syrlighet, rugbrødchips litt krønsj, og resultatet var en ukomplisert, men fantastisk god rett.

Min hovedrett var ikke like vellykket. Høyrygg av kjøttfe var mørt etter bresering over lang tid, men smakte likevel forbausende lite. Det hjalp ikke med en kraftig, innkokt linsegryte og bakt sellerirot.

Men ostevognen!

Ikke mange restauranter i Norge har ostevogn, dessverre. Pepper fråtset i både Brillat-Savarin, fyrig Roquefort og fransk rødkittost med akkurat passe søt plommemarmelade til. Deilig.

Jeg fulgte servitørens anbefaling om bringebærkake til dessert. Den var mer et massivt stykke gjærbakst, en brioche med kanel, bringebær og vaniljesaus. Men less is more. Jeg foretrakk bringebærsorbeten med hint av lakris, som fulgte med.

Financier, små myke mandelkaker dynket i Calvados, var for Pepper en passende avslutning på et måltid i finansstrøket sammen med et glass Niepoort LBV fra 1984. Code hadde nylig hatt en portvinssmaking, og Pepper fikk også smake en munnfull av en enestående Niepoort Garrafeira 1977, utenfor vår prisklasse. Sånt er hyggelig, og ingen selvfølge.

Tross små feilskjær, er Code et velkomment tilskudd til kontorjungelen i Barcode med gode råvarer, vennlig og proff betjening og et særdeles elegant lokale. Spesielt dyrt er det heller ikke, vi betalte 2800 kroner for mye mat og god drikke og kommer gjerne tilbake.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.