Cru Vin & Kjøkken har noe inviterende, nabolagsaktig over seg, beliggende på et gatehjørne i en stille gate på Majorstuen. Siden det var en rolig hverdag, stakk vi bare innom og satset på et ledig bord. Det er en egen glede ved det, å slippe å registrere seg på nett for å spise et måltid. Men mens det var fullt av folk og tente stearinlys i kjelleren, lå restauranten en trapp opp i dempet mørke.

Full engelsk

– Vi hadde ingen bestillinger der, så vi har stengt. Men dere kan få samme menyen i kjelleren, sa servitøren.

Restauranten i første etasje er elegant, kanskje litt kjølig, og vi hadde ingenting imot å sitte nede i den lune, stemningsfulle kjelleren. Der tilbys småretter og en rimelig dagens treretter, mens restauranten oppe har «Modern British», en fireretters meny til 595 kroner med inspirasjon fra eier og kjøkkensjef James Maxwell-Stewarts oppvekst i England. Det er mulig å velge fire tilleggsretter, med alle blir det en «Full English» til 955 kroner. Vi begrenset oss til én hver, sjøkreps og lammetartar.

I glasset fikk vi britisk musserende, Blanc de blancs fra Exton Park, med markant syre og fruktighet. Et par appetittvekkere kom på bordet: en litt tørr blini med røkt rømme og løyrom og puffet rispapir med misomajones.

«Farmers Field» var små biter kokt gulbete, gojibær og syltet rødløk under et skumlokk av en engelsk chèvre-lignende geitost som røsket behagelig i smaksløkene. Ristede hasselnøtter ga fin tyggemotstand og en avrundet smak.

– Men det smaker litt tre også, sa Pepper og slikket treskjeen som kom med treskålen forretten ble servert i.

Servitør med dårlig tid

Det trakk litt fra inngangsdøren, hvor gjester stadig kom og gikk. Venninner, kjærestepar, kolleger. En enslig servitør var alene om det fullsatte lokalet. Han beinet opp og ned trappene, gjorde en iherdig innsats for å passe på alle og forklarte villig vekk om viner og meny, når han bare hadde tid.

En av tilleggsrettene på Crus faste meny er blitt en «stayer», ikke uten grunn. Grillet sjøkreps tronet på en søtlig, engelsk muffins, under et lokk av spinat og smørrik hollandaise. Syndig fett og vidunderlig godt.

Den kalde lammetartaren med det noe misvisende navnet «Lancashire hotpot», kom med rødkål, syltet gulrot og smak av ansjos. Kjøttet var godt, men retten altfor salt. Kveiten var elegant posjert, servert klassisk med ertepuré, favabønner og syrlig smørsaus. Potetchipsene var gøyalt smaksatt med hvitvin. I glasset fikk vi Mas La Chevalière, en fyldig Languedoc laget på chardonnay-druen.

Mørke, tunge retter

Ytrefilet av hjort var sous vide-behandlet, mørt og mørkerødt. Mørkerød var også portvinssausen med mørk sjokolade. Her harmonerte ikke det bitre og det søte. Pommes Anna ga en allerede kraftig rett enda mer tyngde, mens finsnittet salat og stangselleri virket malplassert. Engelsk brødsaus, en puré med sellerirot, hadde sterk røyksmak.

– Komposisjonen av menyen sitter ikke helt, selv om nivået på håndverket og råvarene er upåklagelig, sa Pepper.

Så fulgte en tung, mørk dessert. Sjokoladenemesis med syltet ingefær, sitrusfrukter og en skarp ingefæris. En søt sherry, East India Solera fra Lustau, smakte nydelig til de bitre fruktene og den mørke sjokoladen.

Med et moderat vinkonsum endte regningen på 2300 kroner. I et område invadert av anonyme kjedebutikker, er det godt at sidegatene har lune nabolagssteder som Cru.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.