Det er vakkert inne i den nyeste gentrifiserte sonen av Grünerløkka. Stille og uberørt, en oase av rolige gater som møtes på stilige Rathkes plass, et steinkast unna den gamle majonesfabrikken som lå ved Sofienbergparken fra 1885 til 2013. Et grønt og kontinentalt bytorg som byen trenger flere av, et sted der folk henger rundt vannspeilet, der en lokal restaurant flyter ut på fortauet og kveldssolen kaster lange stråler inn.

Her, i de gamle lokalene til den populære nabolagskafeen Egget, har kolonialistene bak Åpent Bakeri-kjeden og deres pizzasøster Lofthus Samvirkelag rykket inn med kommersiell teft, dyktige interiørarkitekter og en litt annerledes plan. Restaurant Apostrophe er i hovedsak en avdeling av pizzakjeden, og visst får man stilt sulten med Lofthus’ etter hvert klassiske pizzatilbud. Men innerst i lokalet har eierne slått seg sammen med en kokk som lenge var en godt bevart hemmelighet på Oslos beste vestkant, og som nå har krysset byen til gråbeingårdenes nabolag og den siste byindustriens bakgård.

Lite visste vi at pizza og omakase kunne være bestevenner, men på Apostrophe funker det som bare f... «Omakase» er japansk for «å stole på kokken», altså at man overlater matvalget til kokken, og forventer en kunstferdig sammensatt meny. Apostrophe er altså en folkelig pizzarestaurant, som fra onsdag til søndag også har en syvretters gourmetmeny for de kresne.

Kull og eplesider

Med en blinis med avrugakaviar og rømme tilsmakt ristet gjær setter Apostrophe punktum for strøkets smålåtne historikk. Champagne fra Camille Savés skjenkes liberalt til en frisk og deilig østers med ponzusaus, yuzu og marinert ørretrogn. Hvite linskjorter og dyre solbriller sitter henslengt på benkene langs fasaden og venter på bord. Ansiktstatoverte artister toger inn for brusende naturvin. Gatekred møter økonomisk kapital, slik man bare ser det i nygentrifiserte strøk.

Vi ble tilbudt kokkens syv retters omakasemeny, og måtte gi forsikringer om at vi likte «alt» uten forbehold. Og det ble en fin reise, som man sier: En varm kopp skalldyrbuljong med ramsløk var korrekt konsentrert, med et nytrukket kamskjell ventende som en mild belønning i bunnen. Men på den ene porsjonen var kamskjellet blitt for varmt.

Sesongens hvite asparges hadde bare diskrét kysset den japanske kullgrillen – enkelte av dem bare så vidt – og ble servert med yuzuhollandaise og ørretrogn.

En vakker sashimitrilogi med hamachi, ishavsrøye og toro – den fete delen av buken, kom vakkert presentert i yuzusaus med ørretrogn og vårurter drysset over. Piggvar perfekt stekt på beinet, med ramsløk, beurre blanc, «brukket» med dillolje, og mer ørretrogn.

Vinlisten var både fristende og attraktiv, men vi ville se hva Apostrophe var gode for hvis de fikk bestemme. Vi ble belønnet med svensk eplesider, riesling fra Peter Lauer og en herlig Vire Clessée fra Héritiers du Comte Lafon til sjørettene.

Og det var før brødskivene.

Fløtekveld

Mens en eklektisk liste av rapmusikk sank inn, ble det åpenbart at interiørarkitektene har gjort en fin jobb. Naturlig sosial distanse ga fint rom i lokalet, der en sykkel sto henslengt inntil en italiensk skinkeskjærer av det finindustrielle slaget, som for å forene lokale hipstere med Uber-innkjørte matkjennere.

Neste rett var to loffskifer, en japansk «katsusando»; sandwich fylt med portobellosopp og tonkatsusaus med revet, speket eggeplomme over. Det så beskjedent ut, men smakte rikt og hedonistisk.

– At noe så enkelt kan være en av kveldens beste retter er imponerende, sa Pepper.

Apostrophe pleaser sitt publikum med en smakfull kombinasjon av behagelig uformell service, plettfri timing, et deilig lokale og strøken mat. Et løssluppent innslag i en stram tid, sjarmerende bekymringsløshet med et snev av innforstått New York-isme og god smak.

Noe kan bli bedre: Det er digg med ørretrogn, men når den kommer på fem av syv retter, med de samme vårurtene, kan det gi inntrykk av at kjøkkenet gjør det litt enkelt for seg. Det er selvsagt en smålåten bebreidelse, men når man i navnet har lagt seg ut med selveste Vladimir Pak, må man bedømmes i det lyset.

Desserten var et lite pliktløp. Grillet ananas med pistasjis, med en fin umeshu til – japansk sake på plommestein. Enkelt, men godt. Skaden på lommeboken endte på 3300 kroner for omakasemenyen og et assortert vinoppsett for to personer.

Innvendingene er pirk, hovedinntrykket er at Apostrophe leverer strålende verdi for pengene, i stemning og omgivelser som gir oss lyst til å gå tilbake. Dette er en omakase-restaurant for langhelgene.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.