Paradebygget som i dag utgjør BA 53 huset opprinnelig det ærverdige Hotel Norum, et slags hot spot i byen allerede før krigen, for senere å romme alt fra friidrettens 50-tallshelter til rockebandet Fleetwood Mac. Alt til sin tid. Da Aftenpostens anmeldere var på besøk i 1985, var visst landemerket redusert til noe brunt og trist, den smekkfulle baren opplevdes dessuten skummel for enslige kvinner som måtte på WC. «Men i restauranten tales det lavt og intimt, og det spyttes ikke på gulvet», ble tilføyet.

Ved millenniumsskiftet kom Sonja Lees London-inspirerte, tidstypiske Magma, for så å bli avløst av midtre 00-tallets knefall for Egon-kjeden. I dag serveres torskekjaker, tartar og usvovlet vin i et konsept sjef Kari Innerå ved åpning i 2015 karakteriserte som en smule røffere «øst på vest». Slik lever vi altså nå.

Ungt

Skjønt østkant: Det var lite ved kveldens tre-fire bord av små grupper unge, velpleide venninner som tilsa at noen av dem pleide å plante hælene øst for Bogstadveien. Tre av de aller nærmeste snakket uanfektet om sine ennå korte livs antall sexpartnere.

Til bordet kom herlig champagne fra Paul Bara, rørossmør pisket med tomatpulver, en knøttliten smak av god champignonsuppe.

BA 53 har mer tidskarakteristisk på menyen: Småretter som eventuelt kan deles, eller som kan samles i en smaksmeny (895 kroner). Vi ville prøve litt av hvert, splitte underveis, holdt oss unna så vel seksretteren som vinpakke, bare bestilte i vei til kelneren trodde det ble nok. Samme mann anbefalte en flaske hvitt gjennom måltidet, først en sørafrikansk chenin blanc, men endte på nok en gjenganger som skriker av vår samtid: Hvit, mineralsk Jura-vin – en chardonnay fra Tissot i 2013. Jura er for lengst en klisjé blant vinkelnere, men ikke mindre komplekse og prisfornuftige viner av den grunn. Til comte-ost sitter de ekstra godt.

En grillet hjertesalat kom med nettopp dette, røkt bacon, persilleemulsjon og litt vel mye syltet rødløk. Fin balanse i smak og konsistenser. En super krabbesalat hadde røkt rørosrømme, knasende rug, tomater. Vel så fabelaktig var cannelloni med luftig parmesansaus, kremet champignon og syltet, pannestekt kantarell. Brun shimeji-sopp, også kalt bøgehatt i Norden, ble servert som fritert tempura med grønnkål og steinsopp – en kjøttlig umamieksplosjon som beklageligvis ble for salt. Et fritert egg kom med bakt jordskokk og rikt av saus laget på dansk Thybo-ost. Godt, men likevel: Det kremete, meieripregede, mektige og røkte begynte å bli litt vel dominerende. BA 53 er ikke redd for melkete teksturer. Og vi hadde kanskje valgt litt hodeløst.

Salt

Torskekjaker med blomkål, sherryeddik og Iberico-skinke var delikat nok, men et knepp for salt. Det samme var skatevinge som badet oppi kyllingbuljong, omgitt av erter, nepe og reddik i en bløt og litt ulekker presentasjon. En god, sticky rispudding med tonkabønne, kokos og pasjonsfrukt ga etterlengtet friskhet til dessert, før regning med kaffe klokket inn på drøye 2500 kroner. Da hadde vi ennå ikke tipset for god service.

Kari Innerå er en av landets fremste og mest egenartede kokker. Denne kvelden lyktes hennes stedfortredere, med tight margin, å holde nivået måltidet gjennom.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.