– Å, så herlig! En lang à la carte-meny uten snev av julemat! utbrøt Salt begeistret.

Å spise ute i Oslo i desember er ingen spøk: Så å si nesten alle restauranter med europeisk mat er en studie i hvordan servere mest mulig julemat til flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Også på Le Benjamin, nedre Grünerløkkas oase av klassisk fransk bistromat, er det trangt om bordene. Men menyen! Kamskjell, piggvar, due og dåhjort gir vinterlig julestemning fra et annet sted enn Norge, og få andre steder tar sine små gjester så på alvor som Le Benjamin, med sin rikholdige, seriøse og rimelige barnemeny. Det var ikke en ribbe i sikte.

Hellige jordskokk

– Perfekt suppe! sa Pepper og slurpet i seg en nydelig versjon av favoritten jordskokksuppe smakssatt med fersk trøffel.

Den var tyntflytende, fløyelsmyk og full av smak. Store skiver av ferskt brød og deilig saltet fransk smør dukket opp på bordet hver gang det trengtes.

– Men disse kamskjellene er på grensen til for mye stekt og ertene litt for lite kokt, mente Salt om sine kamskjell med savoykål, erter og langpepper – en klassisk og generelt velsmakende forrett.

Le Benjamin er ikke Maaemo; ei heller forsøker stedet å være det. Le Benjamin er et upretensiøst, fransk kvalitetsbrasserie med en god vinkjeller. Noen ganger tangerer maten det overjordiske; mesteparten av tiden er det rett og slett godt.

Det som er perfekt, er stemningen. Varm, kompetent service, vaklevorne Thonet-stoler, rustikke lamper, dagens meny på en krittavle og en løfterik forventning om smeltet ost, saftig kjøtt og ikke minst god vin.

Godt stekt

Etter et glass champagne gikk Salt og Pepper over på en flaske hvit burgunder, en frisk, men likevel fet og smaksrik Santenay fra Lequin-Colin.

Piggvar var stekt gyllen og spenstig i godt selskap av jordskokker, en nydelig kjørvelhollandaise og små poteter i en egen kobbergryte. Men rettens overraskelse kom i form av panert og fritert kveitefett på toppen, et marint svar på baconcrisp.

Peppers dåhjort var i likhet med kamskjellene på kanten til overstekt. Men kjøttet var fortsatt saftig og velsmakende, skivene lå på toppen av en mild potetpuré sammen med syltet kvede og rosenkål. Det var jul, men ikke slik vi kjenner den med pinnekjøtt og lutefisk.

Osten på Le Benjamin selges i enkeltstykker, og Salt ville ha et par biter av sine favoritter før desserten. Deretter fulgte klassiske søte smaker: En mørk, minimalistisk sjokoladesorbet med knasende marengs, og hjemmelaget krokanis med en salt karamellsaus som Pepper skulle ønske hadde enda mer saltsmak.

Trangt om plassen

De kunne blitt sittende lenge, lenge. Men det er kamp om plassene på koselige Le Benjamin, og etter tilmålt sittetid var regningens time kommet.

Knappe 2300 kroner for to ganger tre retter, aperitiff, en flaske og to glass god vin gjør Le Benjamin til en god deal, og det er derfor folk kommer tilbake igjen og igjen. De kan stole på at det blir en god opplevelse på et nabolagsbrasserie det finnes få av i samme klasse i hovedstaden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.