Christopher Haatuft og Fredrik Saroeas Lysverket er kanskje Bergens mest kjente restaurant. Restauranten og baren ligger sentralt til langs Lille Lungegårdsvann. Stemningen er grå art deco, stramt 1920-talls, med pompidou-rør i taket. Baren er elegant lyst opp langs veggen, mens selve spisesalen ligger bak en halvvegg nærmere vinduene, der det denne kvelden var nokså tomt ved bordene.

Dagens meny er det som gjelder, enten fire eller syv retter, eventuelt med ost som et tillegg, og Salt og Pepper innledet med husets champagne – en smal, pregløs utgave som ikke gjorde inntrykk.

Appetittvekkerne var en feiring av røykt fisk. Japansk pudding på røykt torsk hadde silkemyk konsistens, miniatyrrullekebab med silderogn var delikat og frisk, men en liten rugbrødskive med en slags potetkrem smakte merkelig likt mochien.

Derimot var den lille skålen med bergensk fiskesuppe som fulgte med surdeigsbrød og salt smør, helt nydelig. Med teskje som spiseverktøy føltes det som en rikelig porsjon i seg selv før måltidet kom i gang for alvor.

Seige kamskjell

– Men disse kamskjellene er for mye stekt, sa Pepper om to små biter pent stekte, men seige kamskjell med en langtidsbakt lilla gulrot og krønsj av kyllingskinn og speket eggeplomme.

– Ja, og tilbehøret er både for salt og for syrlig, sa Salt.

De to drakk en vinpakke til, med gode viner, men få som virkelig gjorde inntrykk.

Sjøsnegl, kokt og fritert i små biter på en skive syltet grønn tomat med tomatkraftsaus, klarte så vidt å holde seg innenfor syretålegrensen; det var en frisk kontrast til frityrsmaken av sjøsneglen.

Så kom sjøkrepsen. Under skulpturelle «askeflak» av tørket blekksprutblekk, skjulte det seg en mørk grønnkålpuré og biter av så vidt grillet sjøkreps i multevinaigrette. Det smakte sommer, røyk og grill og var en av kveldens beste.

Seien som kom deretter, var ikke like mye av en fulltreffer. Sprøstekt og fin i konsistensen, små, lettsvidde rosenkål likeså, men jordskokkbitene var ikke tilstrekkelig myke, og helhetsinntrykket ble forstyrret av en litt for markant syrlig sennepssaus.

– Det kan jammen bli for mye syre også, mente Salt.

Kombinasjonen av fermentert kålrot og løvtynne skiver reddik og nepe var et elegant skue. Men hverken lukt eller smak ga Salt og Pepper gode assosiasjoner, her var for mye fermentering og bitterhet.

Når ikke helt opp

Servicen var vennlig og god, men det var også tydelig at hver vin kom på bordet lenge før hver rett. Det var ikke lenge nok mellom rettene til å vekke irritasjon, men det ga likevel en følelse av at måltidet ikke var helt sømløst.

Med svineribbe sammen med rødbete og rødkål var smakene igjen i harmoni. Men om det var vel gjennomført teknisk, berørte det ikke noe mer enn smaksløkene.

De droppet ost og gikk rett på dessert, en lekker kombinasjon av iskrem på øl overdrysset med grønt estragonpulver, eggekrem og nøtter. Søtt og godt, men også det litt forglemmelig.

Da regningen kom, var den på 4600 kroner for to ganger full meny, vinpakke og aperitiff. Til den prisen bør et måltid gjøre større inntrykk.

– Det er flinkt, men litt som alle de flinke elevene som kler seg riktig, følger alle regler, og får bare femmere, men likevel aldri kommer inn på medisin, konkluderte Pepper.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.