Det er å-så-staselig på Nedre Foss Gård, som har utviklet seg til et helt konglomerat av serveringssteder alene.

Marmor, mykt skinn og gylne metaller gir en følelse av storhet fra den tiden gården tilhørte Grüner-familien og industrien langs Akerselva ga næring til den slags rikdom. Restaureringen av den gamle storgården er elegant og rik, Nedre Foss Gård er en elegant og moderne restaurant med den tidløse estetikken til et fransk overklasse-chateau.

Menyen bærer preg av samme klassesyn – carpaccio på ristet brød med løjrom, oppkalt etter den svenske operasangeren Pelle Janzon, er en overklasseklassiker i Sverige, og var nydelig tilberedt her. Betesalat med chèvre hadde en fin, fransk høstfølelse over seg. Pata negra-skinke er aldri feil, og smørstekte krabbeklør med toast og en vakkert grillet sitron var nydelig, selv om aiolien som skulle følge med ble glemt.

Forrettene viste en eleganse som vi håpet skulle bli med gjennom måltidet. Til gjengjeld var vi nesten mette allerede av de rause porsjonene.

Smaksbomber

Vi valgte bort gårdens faste fireretters, til fordel for en reise gjennom menyens små- og mellomstore retter.

Det var helt unødvendig. Forrett og mellomstor rett holder lenge for en voksen, hvis du ikke er en storspiser. Og da er maten slett ikke så dyr til å være en flott restaurant i Oslo. Det vil si: Smårettene er relativt høyt priset – med eksklusive råvarer involvert. Hovedrettene er knapt noe dyrere, men har mer substans.

Pannestekt piggvar sto på menyen, men den flotte fisken hadde de ikke fått inn den dagen, så vi fikk tilbud om villkveite i stedet. Ingen dårlig erstatning. Den var herlig stekt, men begravd under mengder av brunet kaperssmør med vårløk og reker. Det var velsmakende og mektig, til den grad at smaksløkene føltes litt utbombet etterpå.

Vi drakk vin på glass. Chenin blanc fra Loire og amerikansk chardonnay til sjømaten, fra Nedre Foss Gårds meget innholdsrike vinkart.

Peppers grillede villam viste seg å være stykningsdeler med mye fett og smak, sammen med en syrlig, langkokt lammestuing ved siden av, ulike varianter av gresskar og en tung lammesjy. Det er mye og mektig, her liker de tydeligvis det småbrutale smaksbildet, mente Pepper.

Det gikk stort sett på bekostning av elegansen som kunne vært der med små smaksmessige grep.

Mindre er mer

Kjøkkenet på Nedre Foss har på mange måter valgt stil i retning rustikk, fransk bistromat siden sist vi besøkte. Det er ærlig og rett frem, kraftfullt og ser pent ut på tallerkenen. Det vitner om et visst ambisjonsnivå som også kom til uttrykk i dessertene: Petit fours med bjørnebærtrøffel, solbærmakron, brunostparfait og kirsebærgelé var håndlaget på stedet.

Brunostpannacotta med tonkabønneis, salt karamell og deilige småkaker av typen «financier» – som burde vært obligatorisk ved lov til enhver 40-kroners espresso – var veldig godt, men igjen: litt mye greier.

Det er sjelden vi ber om tilbakeholdenhet, men noen ganger er det slik at «less is more». Nedre Foss Gård gjør så mye riktig, men ender opp med å overprosessere flere av rettene. Og det er jo på mange måter et luksusproblem.

To ganger tre retter med fire glass vin klokket inn på knapt 2000 kroner.

Slett ikke verst, egentlig.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.