– Hva skjer hvis en kokk som Ommundsen blir lei av å lage thaimat? spurte Salt.

Salt og Pepper satt godt benket ved et bord i thairestauranten Plah. Kokk Terje Ommundsen har gjort det til sitt livsverk å servere autentiske thaismaker presentert på en luksuriøs, vestlig måte. Etter 11 år er restauranten nederst i Hegdehaugsveien fortsatt fullsatt.

De to gjestene hadde bestilt dagens store meny til 685, som alltid åpner med en serie småretter. Appetittvekker i betelblad er blitt en klassiker og smaker alltid godt enten det er svinekjøtt eller reker som fyller bladene – men selv om det er halvannet år siden Salt og Peppers forrige besøk, føltes begynnelsen litt repriseaktig.

Sjekk ut DNs søkbare restaurantguide her

Kanskje var ikke spørsmålet helt umotivert, selv om maten i seg selv fortsatt er uangripelig. Menyen forøvrig føltes også litt begrenset, all den tid det bare er fire hovedretter på à la carte-menyen å velge mellom dersom gjestene ikke vil spise det samme.

Servicen var likevel det som fikk det hele til å skurre litt denne kvelden. Ikke nok til at den kan kalles dårlig, men i utakt nok til at det tok vekk luksusfølelsen; en blanding av oppjaget og forsinket om hverandre. En kelner som tok det for gitt at Salt ville drikke signaturcocktailen igjen etter å ha smakt den en gang tidligere. Retter som ankom bemerkelsesverdig lenge etter vinen, lett forvirring rundt hvem som serverte hva og hvilket bord, et veltet vannglass – mange små ting som tilsammen ga følelsen av rusk i maskineriet.

Vinkrasj

Maten smaker fortsatt godt, enten det er reke i betelblad, en myk, liten vårrull med både krabbe og svinekjøtt, en gressløkkake som nok var utvalgets kjedeligste, eller en gul curry med hummer i – alle i samlingen av appetittvekkere.

Første ordentlige rett, yam – en thaisalat med svinekjøtt og en herlig blanding av både urter, nøtter og frø – var frisk og fint balansert både i smak og tekstur, om enn litt forsiktig krydret.

Så kom andesuppen. På en seng av glutinøse tapiocaperler lå lettrøkt andebryst som ble overrislet med en rik kraft. Effekten var som en nudelsuppe servert på hjørnet, men elegant presentert. 

Fullt så elegant var ikke vinvalget i vinmenyen: En Petit Chablis.

– Kan jeg få noe rødt isteden, spurte damen ved nabobordet. Salt og pepper var allerede halvveis nede i sine glass før maten kom, og lot det være, men det var en selsom kombinasjon.

Tunfisk med lime og chili var godt, men ikke noe å skrive hjem om. Curryen med saftig kylling fra Holte gård fikk følge av en skål chilipasta å blande inn, men curryen var faktisk sterk nok på egen hånd. I tillegg til nudler i bunnen, var den også pyntet med friterte nudler.

Sus i sødmen

Det røk av tørris rundt små, hvite skåler.

– En liten pre-dessert, sa kelneren, og ba dem røre i suppen frem til det sluttet å boble. Belønningen var en nydelig, iskald kokossuppe med biter av frukt og svarte bønner. Hoved-desserten, mango sticky rice, var lag på lag med klissen ris, kremet, syrlig mangopudding og et knasende sprøtt lokk av karamelliserte nøtter og frø.

Det er gøy at kjøkkenet klarer å gjøre såpass ut av de litt vanskelige asiatiske dessert-tradisjonene. De to dessertene var blant høydepunktene i måltidet. Resten var som sagt velsmakende og fint balansert, men i overkant trygt.

– En kaffe eller te? spurte en servitør.

Salt og Pepper var klare for regningen, som kom på 2700 kroner for to store menyer med vin til samt aperitiff. Det er i overkant når maten var god, men totalopplevelsen lunken.

Plah har for øyeblikket sommerstengt og åpner igjen 26. juli.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.