Det kan virke som om Palace Grill kom ferdig slitt. En stor del av sjarmen til den knøttlille restauranten med enda mindre kjøkken er de ujålete omgivelsene der kokkene tryller frem store smaker. Å få bord her er fortsatt et lykketreff, selv om det nå er mulig å bestille plass for kokkenes ti daglige retter.

En kokk med stort skjegg og hodetørkle bar ut kveldens snacks: Luksuspopcorn med trøffel og steinsopp, en siste smak av sommer i form av knasende hjertesalat med kongekrabbe og Comté, og en mer prosaisk potetlefse fylt med sopp toppet med hvitløkskrem. Så kom hummeren, godt forkledd i irrgrønn brønnkarseemulsjon under skiver av mørk rødbete. Ristet byggryn knaste herlig mellom tennene, rødbetene fikk ikke dominere for mye, men hummeren endte som lite annet enn en behagelig tekstur i selskap med så mange andre inntrykk, inkludert en grüner veltliner fra østerrikske Nigl.

– Her slår det gode det beste ihjel, mente Salt.

Tapioka, reddik og kaviar der svarte kaviarperler lekte gjemsel blant hvit reddik, en fet smørsaus og transparente tapiokaperler i en svart skål, gjorde hver munnfull til en spennende opplevelse.

Kokkene hadde også sikret seg en bit av rekordfangsten av makrellstørje på Vestlandet for et par uker siden og tilberedt den til perfeksjon under et lag av sødmefull løkmarmelade med kål og agurk. Sjøkrepshale med jordskokkrem i en kraft på både kreps og jordskokk var en smaksbombe, men sjøkrepshalene hadde dessverre rukket å bli lett melne.

Lys og varme

Palace var de opprinnelige rockekokkenes sted. Nå er det fine dining, og kokkenes røffe tone føltes mer som et skuespill for gamle minners skyld. Mens stedet er blitt slitt, er restauranten blitt mer voksen og seriøs, med servitører som bretter servietter mens gjestene besøker de trange, utrivelige toalettene.

Ved bordet ved siden av svisjet servitøren dekantert vin i karafler mens gjestene ble tiltagende bedugget. Skjenkingen ved Salt og Peppers bord var også generøs. Palace har en egen varme: Maten er laget for å gi glede og god smak, ikke bare for å følge regler for nyskapende mat.

Røkt torsk under løyrom og pepperrot med sitronhollandaise kom med en hvit burgunder – en nydelig kombinasjon. Men også her var det gode det bestes fiende; torskens røyksmak overdøvet nesten løyrom og pepperrot.

Vodkaslush smakssatt med sitron og ingefær røsket godt opp i nese og svelg før kveldens eneste kjøttrett: svineribbe i vårrull og saftige strimler av ytrefilet med eple og en rik, mettet kraftsaus.

– Jeg hadde tålt en kjøttrett til, sa Pepper om den skalldyrmettede menyen.

Ost kom med rosinmarmelade, fruktbrød og kjeks på et brett: Her var Epiosse, Reblochon og Munster sammen med en riesling auslese.

Solbær

Dessertvinen, en Ripasso de Valpolicella, smakte underlig nok mer solbær enn selve desserten av sjokolade med solbærsaus og shortbreadcrumble, men var en deilig avslutning.

Men regningen på 5300 kroner føles høy. Palace Grill er proffere og mer avansert enn noensinne. For ikke å miste sjelen sin, bør spisestedet unngå å endre seg for mye. Men toalettene trenger oppussing.

– Det var et deilig måltid, men jeg klarer ikke slippe tanken på at Palace nå minner meg om en voksen person som trassig tviholder på ungdommen sin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.