Vinduene er nesten spikret igjen, en liten spalte slipper inn lyset fra Youngstorget utenfor, det et hint av svartklubb, et litt mørkt bakrom til baren som heter Imperial. Restaurant Tea Room at Imperial kunne like gjerne vært en illegal pokerklubb, med sine fem kvadratiske bord, som en restaurant med skyhøye ambisjoner. Men det elegante interiøret, vinskapene i veggen og tekjelene på veggen viser at her er det ambisjoner og briter som bor.

Vannet som skilles ut av saltede tomater over natten tar opp i seg sødmen fra syltede stikkelsbær i en enkel forrett.

Et torskeskinn er så sprøtt og tandert at det faller sammen mellom tennene, mens små snøtopper av krem på syltet purreløk tilfører jordlig, søt harmoni til den havsalte smaken av tørket torskehud.

De britiske hjernene bak Tea Room lo kanskje da de laget retten «Pig Head», en potetsmultring fylt med en myk terrine av grisehode, servert på en krem av ramsløk pent rundet av med yoghurt.

Men vi ler ikke. Vi ruller med øynene av velsmak og glede.

Vi ler ikke. Vi ruller med øynene av velsmak og glede

Abstraksjoner

Tea Room er mørkt og stilig, med abstrakt geometrisk kunst på veggene og fem bord med skuff til å legge bort mobiltelefonen og bare la sansene jobbe.

Smakene er modne til å komme fra en kjøkkensjef som er født midt på 90-tallet. Det samme er oksekjøttet fra Grøndalen gård, som etter 100 dagers tørrmodning serveres som en tartar i terte med nori-tang og en krem på ristet gjær.

– Kremen er som en foie gras, bare uten foie og uten gras, sier servitøren.

Terten var hårreisende god, og heldigvis hadde vi en skvett igjen av kvalitetschampagnen som startet det hele.

Tea Room er en klassisk stjernerestaurant, med elegant service, tøyservietter og en vinylplatespiller de ikke har helt tid til å bruke. 16 strålende retter på rekke og rad og mot slutten av kvelden en symfoni av vinglass på bordet.

Hvite asparges i sesong kom med mandelkrem og eggestand med myse, og med grønne urter som ga assosiasjoner til løvetann. Makrell som en lettsyltet sashimi med saft på syltet stikkelsbær og kamille og grønne erter, samt en deilig oljete riesling fra Nik Weis.

En enkel svensk croustade hadde sublimt fyll av sjøkrepsklo og fennikel med gule kålblomster. Det er så grenseløst elegant og vakkert, helst overstrødd med små blomster eller aske av finbrente urter.

Et vanvittig kamskjell i gigastørrelse kom nydelig matchet med sellerirot, karribladolje og blåskjellkraft.

– Pudret med litt karripulver fra supermarkedet, for å gi den følelsen av fiskeboller, gliste kelneren.

Tea Rooms kamskjell er helt klart luksusversjonen.

First flush

Chef Luke Henderson leker med litt uventede smaker og urter, med ulik modning og preservering av sesongspesifikke råvarer. Men i bunnen ligger det solid, klassisk håndverk. Rettene er gjennomarbeidet med raffinement og klasse.

Som breiflabbhale, modnet i kjøleskapet en uke og grillet til den ypperste perfeksjon, servert med kål, sort hvitløk, løkurt og en lammekraft med oksefett. Og smakskombinasjonen slår deg helt tilbake i stolen, så du nesten må lukke øynene for å virkelig få med deg hva som skjer.

Eller andebryst, denne restaurantkjøkkenets arbeidshest. Her er den frankofilt rullet til en pølse sammen med luftig, farsert andekjøtt og servert silkemyk, mild og vakker på en krem av svart hvitløk og under et tørket, bestøvet brennesleblad. Som haute cuisine i brennesleåkeren. Midtveis i retten kom et fuglerede av friterte potetstrimler med en krem av andeleveren og tyttebær som et slags tiltygg, passende til en god sørafrikansk pinot noir fra Tesselaarsdal.

Tea Room topper selvsagt hele kvelden med å servere nytrukket, fersk «first flush» te til en rekke med intet mindre enn fem desserter, som strekker seg fra lakris med blåbær og estragon, til sesongens jordbær i terte, via rabarbra-iskremsandwich og syltet rødbetpastile og ender i en erkefransk canele-kake med kremfyll av syltede granskudd. Jøye oss.

Rundt bordene mumlet verdensvante gjester på minst tre språk om Maaemo og Trondheim og at Tea Room var det beste stedet de hadde spist så langt på turen. Så interessant å se utlendinger igjen. Og hvis franskmennene får sendt en agent eller to over grensen, kommer de til å heve øyenbrynene i anerkjennelse.

Helt uten skade på lommeboken er det ikke. 1950 kroner per gjest for menyen, og legg til 1400 kroner for vinmeny. Det er i det minste forutsigbart. Og champagne før maten er inkludert.

Historien om to briter som jakter en fransk stjerne i Norges hovedstad vil spre seg som løvetann blant aspargesen. Bare den ufortynnede ambisjonen som gjennomsyrer hvert eneste steg i måltidet, den eklektiske vinmenyen med innslag fra nye verden og nye folk fra de klassiske distriktene vil overbevise de som setter pris på slikt.

It’s tea time!

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.