Det oser nyinnflyttet etter at Kari Innerå pakket ned knivene sine i Bygdøy allé og tok med seg butikken til Rivoli, strategisk plassert langs de siste meterne av Akerselva, mellom Operaen og det kommende Munch-museet i Bjørvika. På et slikt sted kunne man kanskje forvente en rimelig «før teater»-meny for tidliggåere på vei til Gaga-ballett i Operaen, men den gang ei.

Rivoli har satt seg opp med et romslig lokale som har hentet elementer fra fransk brasseriestil, strippet den ned med nordisk nøysomhet, og voilà! En liten sofagruppe ved inngangen, en bar som ikke ser ut til å ville ha gjester og bord langs de rause vinduene med utsikt til operaens øvingsrom.

Perfekt sjøkreps

Menyen er sjarmerende med en mulighet til å dele et utvalg småretter som kroketter og fritert blekksprut før maten, sammen med en heftig priset champagne på glass fra Charles Heidsieck. Klippfiskkrokettene – presentert som bolinhos – var herlig sprø og perfekte i konsistensen, men beskjedne i smaken.

Tre halve sjøkreps til 249 kroner var strålende, grillet til perfeksjon, med hvitløk, urter og en sødmefull grillet sitron. Sjøkreps er en råvare som av og til kan skuffe, men her var to halvparter helt ellevilt perfekte, slik bare lynferske, sprell levende kreps kan være.

En fersk premier cru fra gladprodusenten Dauvissat sto nydelig til sjørettene, men det fra en nokså høyt priset vinliste. Det er hardt arbeid å finne gode flasker til under tusenlappen i trengselen av topprodusenter – først og fremst fra Frankrike.

Peppers oksetartar var fint grovhakket, med syltet løk, sprøstekt løk og en fet eggekrem.

– Dette er veldig godt, selv om stekt løk bare er stekt løk, sa Pepper.

Ut av ingenting oppsto det munnhuggeri på et annet bord. Gjestene hadde ventet lenge på mat, uten å få servering, og da et annet bord som hadde ankommet senere fikk maten før dem, ble det dårlig stemning.

– Men du har jo ikke spurt etter den, sa kelneren.

– Nå må du gi deg, må man spørre etter maten?

Noen ganger har gjesten rett.

Jevn japonaise

Med storfehungeren stilt etter forretten gikk Pepper for cassoulet, Rivolis vegetariske hovedrett, med sesongens belgfrukter med morkler og steinsoppsaus til 275 kroner.

Smørbønner, sukkererter og nye erter sørget for at retten hadde substans og friskhet, mot jordlig, kremet umami fra steinsopp og morkler.

Piggvaren var korrekt grillet, med fettranden intakt og en veldig fin lek med tekstur og smaker i tilbehøret, en kremete, luftig blomkålkrem og en «sauce japonaise», som er smør med soyasaus og granateple. Legg til spinat og et dryss med urter og helt perfekte saltbakte småpoteter, så var dette en fiskerett verdig servering i vannkanten. Pris: 325 kroner.

Trygt

Teknisk er det ingenting å utsette på Kari Innerås kjøkken. Det er trygt og godt, uten at hun utfordrer seg selv noe særlig. Maten er bunnsolid og godt tilberedt, kombinert med leken bruk av vårens sesongriktige urter.

Peppers crème brûlée var plettfri, med jordbær marinert i lakris med basilikum.

Paradedesserten er en luftig pasjonsfruktsoufflé, som punkteres av pasjonsfruktjuice. Det er en bombe av en dessert, original, vakker og elegant på samme tid, selv om selve souffléen ikke hadde særlig smak, men lente seg tungt på den ekstremsøte pasjonsfruktjuicen.

Vi fikk ikke tilbud om dessertvin. Og vi spurte ikke heller.

Med kaffe tikket regningen inn på drøyt 3000 kroner. Det er å forvente for et måltid av denne kvaliteten, og om det blir sommer er det potensial for flotte ettermiddager på Rivolis uteservering.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.