– Åh, så godt! Burde vi bestilt én til? sa jeg.

Vi hadde akkurat satt til livs hver vår bit kullgrillet hummer på sushiris. Kombinasjonen røyksmak, nesten rå hummer og en anelse trøffel var en åpenbaring.

Nodee på Majorstuen flyttet i fjor til Barcode og delte restaurantdriften i to: fine dining og utsikt i 13. etasje og en mer uformell luksusrestaurant inspirert av den globale restaurantgruppen Hakkasans mørke glamour på gateplan. I det trange vindfanget samlet gjestene seg, mens vertinnen sendte dem opp via heis og intercom og vinket fotfolket inn i den lett labyrintiske hovedrestauranten.

– Dere har bordet i to og en halv time. Det må dessverre være slik i julebordsesongen, sa hun og plasserte oss i krok med utsikt mot det hektiske kjøkkenet gjennom ornamenterte treskjermvegger.

Store ord

Nodee Barcode tilbyr gjestene en ferdig oppsatt meny til 645 kroner allerede ved bordbestilling. Mange velger sikkert den. Å komponere et måltid fra den lange og rikholdige menyen full av hamachi, robata, wagyu og shiso, er restaurantsport for viderekomne og tålmodige. Det er lett å gå seg vill i mengdene av Nodees svar på gull og glitter: trøffel og gåselever. Vi plukket blant sushi, sashimi, dim sum og pekingand fra spesialovn og valgte en tysk riesling fra et kart som i hovedsak er dominert av fransk vin.

Både loungemusikk og sorl holdt et behagelig nivå mens vi ventet. Men vi ventet i overkant lenge, nær 45 minutter fra ankomst til første rett av lettgrillet tunfisksashimi i sitrussaus der hint av limeblader konkurrerte med trøffelolje om smaksløkenes oppmerksomhet. Ny pause. Og så den magiske hummeren, fulgt av en luksuriøs laksemaki og i makelig rekkefølge tre typer frityr: Vårruller fylt med indrefilet av okse var anrettet som kremmerhus stukket ned i en kopp, omringet av dippsaus i en sirkelformet fordypning. Deigen rundt det brennvarme fyllet var sprø uten å føles for fettete, men kjøttfyllets smak druknet i den dominerende sausen. Friterte dumplings fylt av oksekjøtt med hvitløksdippsaus var derimot en uimotståelig balansekunst mellom fett og kjøtt, klebrig og sprø.

Men kongekrabbe og gåselever tempura stablet med shisoblader var elegant sløsing med gode råvarer:

– Jeg smaker bare frityr, sa Pepper.

Egen andeovn

Nodee Barcode har egen pekingand-ovn, og en kelner presenterte stolt et halvt, glinsende prakteksemplar for oss før partering. Igjen gikk det overraskende lang tid mellom hver servering, med tanke på at vår tid ved bordet var tilmålt. Pekinganden er en dyr fornøyelse, med 650 kroner for to personer, men påslaget på 75 kroner fra ordinær crispy duck føltes verdt hver krone for de lekre nigiriene med løvtynt, sprøtt skinn og kaviar, det saftige brystkjøttet til å legge i pannekaker med grønnsaker og mer sprøtt skinn, silkemykt fett og lårkjøtt å dyppe i to smakfulle sauser.

Vi fikk tilbud om dessert, selv om vår tid var ute, men droppet det. Det hadde vært et deilig, motstandsløst måltid, der det var lettere å huske oppturene enn de likegyldige smakene.

Nodee Barcode har mer sjarm enn sitt fine dining-motstykke, og flere av rettene frister til gjenbesøk. Nær 3000 kroner for en flaske vin, hver vår cocktail og relativt fri flyt av dyre råvarer var ventet, men fordrer likevel et hakk hvassere service og enda sterkere matopplevelser for å karakteriseres som et røverkjøp.(Vilkår)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.