Det var høststemning i Bygdøy allé, og til overmål tidlig en mandag. Salt og Pepper valgte seg et bord med en bred vinduskarm til venstre og direkte innsyn til kjøkkenet til høyre, der fire kokker forberedte kvelden. Servitøren forklarte menyen pedagogisk, der man fra venstre bør velge tre til fem av de 15 smårettene fra 89 til 245 kroner, fra lett øverst til tyngre nederst, eller gå til høyre:

– Dere kan ta en av de anbefalte menyene hvis dere ikke orker å bestemme selv.

Den enkleste treretteren og signaturen på seks er ikke mer enn nennsomme sammenstillinger av de nevnte rettene i tillegg til vinpakker. Selv om kjøkkensjef Kari Innerå velger seg lam fra Lykkja, svinenakke fra Trondheim slaktehus og kylling fra Homlagarden i Hardanger, er det langt fra renskåren nordisk på kartet.

– Selvsagt er det ramsløk og nykål her, men egentlig flere spor av Kina, Japan og Sør-Europa i tilbehøret, observerte Salt.

Spise ute? Søk i restaurantguiden

Pepper gledet seg først over aperitiffen, bellota-skinken – skåret mye tynnere enn vanlig er der den kommer fra. Østersen var det ikke mulig å unnslippe garnityret til – løk og agurk i eddik – var allerede lagt på.

– Hadde jeg visst det, ville jeg kanskje ikke valgt seks av dem – selv om balansen var fin, sa Salt.

Vår og høst

Lettsyltede hvite asparges, en smak av våren på høstmenyen, ble en fin, søtsyrlig inngang på kvelden for Salt, mens Pepper var litt mer avmålt til ørret-sashimien.

– Fisken blir litt utkonkurrert av den enda større ingefæren.

Pepper knasket seg adskillig mer fornøyd på tempura av kalvebrissel, og Salt priste de understrekte bitene av breiflabb, som ble ferdige på bordet ved at servitøren helte over dashi, en fornorsket svineversjon av den japanske kraften. På dette tidspunktet hadde de også fått åpnet og karaffel-luftet en rød, syrlig usvovlet og ufiltrert Arbois-godbit fra ekteparet Tissot, som gikk oppsiktsvekkende godt både til brissel, breiflabb og svinenakke.

Selv om tre–fire retter av kartet er mer enn nok å bli mett av, ville Salt prøve den nye varianten av sufflé, desserten som er blitt en signatur på BA53. Nå var den laget på pasjonsfrukt, riktig deilig oppblåst og kryss-skåret ved bordet og derigjennom påhelt en karamellaktig melkesjokoladesaus. Pepper var ikke like fornøyd med de norske plommene, rett og slett fordi det ikke var mulig å se hva som ble spist under det hvite philadelfia-lokket:

– Dette har litt av samme svakhet som sashimien – hovedingrediensen blir litt borte.

Slinger i servicen

– Jeg innbiller meg at dette er et hverdagssted for dem som bor i nærheten, for oss andre er det litt for dyrt til det. Samtidig er det for mye slinger i servicen og for lite ambisiøst i matveien for å være helt fine dining, mente Salt.

De som setter pris på brasseri-delen av konseptet, kan vektlegge den fleksible menyen, de gode åpningstidene, det smårøffe lokalet, de uformelle servitørene med den samme unge uttalen av skjøtt – men tilstedeværende, nok kunnskapsrike, sjenerøse og ørlite slumsete. For andre er BA53 også et sted hvor det finnes et mer omfattende vinkart enn det på menyen, flere chambre séparée-er, rett og slett et nobelt hus på en fin adresse.

To ganger fem retter, en flaske vin og fire glass kostet vel 3500 kroner, ikke en ublu pris, i hvert fall ikke i Bygdøy allé.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.