Åtte flasker sto ved vindusbordet, og det var tydelig at selskapet var der mer for vinen enn for kinamaten på Beijing Palace. Ikke for det, restauranten i trafikkerte Pilestredet i Oslo er godt kjent for sine dim sum-serveringer, og tilbyr alt fra sushi til pekingand, slik kinesiske restauranter ofte gjør.

Det er ti år siden humoristen Are Kalvø skrev boken «Våre venner kinesarane», etter et ellevilt prosjekt der han skulle spise på kinarestaurant i alle kommuner i Norge som hadde en. Tallet ble 158. Det kinesiske kjøkkenet byr på mange ulike smaker og opplevelser, men på de flest steder blir de fattige.

Salt og Pepper valgte å starte med en dim sum-meny og en ellevilt god flaske puligny montrachet fra topprodusenten Ramonet. I hyllene sto tomme flasker fra Domaine de la Romanée Conti og J.F. Mugnier på utstilling.

Vinkartet er nemlig det store trekkplasteret på Beijing Palace, skulle det vise seg.

– Dette var godt, sa Salt og snurret på et løvtynt Zalto-glass, som fikk duften fra hvitvinen til å fremkalle lykkehormoner i hele kroppen.

Domaine Ramonet er ikke engang tilgjengelig for vanlige folk på Vinmonopolet, og denne, en 2013 Les Enseigneres, kommer fra en lieu dit – en jordlapp – som er regnet som en av de beste i Puligny.

Fargelegg

Det viser seg at dim sum og puligny var en strålende match. Milde dumplings med kamskjell og reker, svinekjøtt og oksekjøtt, til og med fritert dumplings med svinekjøtt – alt passet helt fint til vinen. En skål med chilipaste som kan blandes med soyasaus til en deilig dyppesaus, skreddersydd etter egen smak, hørte også med.

Selv en skål med braisert oksekjøtt og kinakål fungerte fint til hvit burgunder.

– Det føles som om maten er et nøytralt lerret, som kan fargelegges med en hvilken som helst god vin, sa Pepper.

Et slikt utsagn er ikke nødvendigvis en kompliment, men her føles det som maten er fint avstemt og behersket satt sammen.

Fritert hvit fisk med hvitløk og chilibønnesaus var en liten skuffelse. Pregløs fisk kunne ikke reddes av en litt identitetsløs saus. Stekte nudler med henholdsvis kylling med cashewnøtter og biff var slik det skal være på asiatisk restaurant, og aspirerte ikke til toppkarakter.

Blå sofa

Beijing Palace har nylig pusset opp lokalene, og kommet litt etter asiatiske konkurrenter som Dinner og Tataki med mer moderne og tiltalende interiør. Men restauranten har litt mer å gå på før den fremstår like fresh og high-end som de ypperste konkurrentene.

– Det føles mer som en mor og far-drevet restaurant med en veldig vininteressert sønn. Og det er jo helt greit, sa Salt.

Da det var tomt for mangopudding ble det fritert banan med vaniljeis på Salt og sjokoladefondant på Pepper til dessert. Fritert banan er alltid syndig godt, men sjokoladefondanten var ikke lenger fondant, men en muffins, og da faller poenget litt bort.

Middag på Beijing Palace er på det jevne, rent matmessig, helt hinsides vinutvalg, og gleden avhenger som vanlig av hva du putter inn i det.

Hovedretter under 200 kroner begynner også å bli en sjeldenhet i Oslo. Det vil si at middag for to er oppnåelig for under 500 kroner. Salt og Pepper fikk svært rikelig servering for under en tusenlapp. Legg til en flaske Puligny Montrachet, så har man mye nytelse for under 2000 kroner.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.