En gang var Hanami noe nytt i Oslo, en diskré, solrik krok av Tjuvholmen der nydelig grillede sjøkrepshaler møtte finstemt grønn curry og robatagrillen tryllet frem inspirerte småretter. Vel var lokalet litt konferanseaktig allerede da, og det vil være feil å si at årene har foredlet det noe særlig.

– Er det fire–fem år siden de åpnet? undret Pepper, men svaret er noe i nærheten av det dobbelte.

Noen steder vokser på seg erfaring ettersom årene går, tuner menyen og rettene til nye høyder og fortsetter å sjarmere stamgjestene, som utvilsomt har vært mange på Hanami.

Men nå satt vi der, med en klissen, lunken masse som klistret seg mot ganen, og langt, langt bakerst i smakskurven kunne vi kanskje – kanskje – kjenne hint av råvarene i makirullen kelneren hadde valgt ut til akkurat oss. Laks og avokado. Denne varianten var toppet med lunken kremost som limte seg mot munnhvelvingen og overdøvet smaksløkene med den intetsigende aromaen av ... kremost. Verdens minst interessante råvare.

– Dette er muligens en av de dårligste ideene jeg har sett unnfanget i en restaurant i Oslo noen gang, sa Pepper.

For sikkerhets skyld hadde vi klint til med en skikkelig god flaske vin, en Nikolaihof riesling fra 1995, og latt kelneren få sjansen til å imponere oss med en tour gjennom Hanamis meny.

Det var et dårlig valg.

Sashimi – laks igjen – var dynket i ponzu-yuzu-saus, oversprøytet med majones, noe grønt og flak av fritert artisjokk, såpass mye at man måtte rote litt nedi der for å finne fiskebitene og smatte langt og lenge for å finne smaken av laks.

– Tror du noe slikt hadde passert i Japan?

– Aldri!

Muzak

En biff tataki var for så vidt passabel. Godt grillet kjøtt, saftig og smakfullt, toppet med en ingefær- og sjalottløkkompott som var akkurat litt for mye og litt for søt.

En hummer- og mangosalat badet i mynte- og limedressing som ga oss følelsen av å måtte pirke gode, salte hummerbiter ut av en tallerkenservert mojito.

Rettene på Hanami kunne vært rene og gode. I stedet er de gode råvarene kamuflert av sauser med sukker, syre og feil smak.

Over lydanlegget surret mekanisk, transeaktig loungemuzak – en fjern fetter av smakfull, melodisk loungemusikk – mens kelnere slet med å uttale menyord som biscotto og beerenauslese korrekt – eller i det hele tatt i nærheten av korrekt (les: bi’sjoso).

Store, gode softshellskrabber kom uinspirert servert på en hvit tallerken og en hvit papirserviett, og en skål wasabimajones til å dobbelduppe i – noe som fikk Pepper til å fiske frem mobilen og et bilde fra en hull-i-veggen-bar i Madrid, hvor krabbene ble lekkert presentert med stilig garnityr, og teskje i majonesen. Slik kan det gjøres.

– Dette er bare trist.

Irritert

For å være fair: Kveldens beste rett – hickory-røkte lammefileter grillet på beinet – var helt strålende. Uten noe tilbehør. Dessertene var vakre og gjennomarbeidet. Karamellisert eple med tindvedsorbet ble imidlertid ubalansert med kun syrlige smaker mot den glimrende sauternes-vinen, mens en asiatisk variant av pannacotta var veldig god.

Det er i de populære smårettene Hanami må skjerpe seg mest. Det er tid for å ta en fot i bakken og finne tilbake til de gode smakene og de gode råvarene. Det er en grunn til at pan-asiatisk mat er blitt den internasjonale bonuspoengelitens favorittmat. Det kan være lekkert, rent og sublimt. Men Hanami er uten fokus på kjøkkenet og i matsalen, med retter som gjør skam på all den tradisjon de gir seg ut for å representere.

Ved starten av måltidet kom det «litt snacks for å få dere i gang» med soyabønner dynket i smakslammende chilitomatsaus. Den forsvant nesten urørt ut igjen ti minutter senere, bare for å gjenoppstå som en rett til over 100 kroner på regningen. Vi hadde aldri bestilt den. Det viser at Hanami har like lite respekt for gjestenes surt tjente penger, som råvarene som passerer gjennom kjøkkenet. Man skal ikke være irritert etter å ha brukt over 4000 kroner.

Sorry, altså.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.