På en slitt loppemarkedstallerken lå en neve rufsete, små poteter med skall og vaket i en smørsaus. Første rett i firerettersmenyen levde opp til menyens ordknappe beskrivelse – «Potet». Knollene hadde mild smak, som om de nettopp var plukket i en harmonisk Steinerskole-hage. Smørsausen var syrlig, salt og intens, pimpet opp med fermentert nepejuice og solbærolje. I glasset; en upasteurisert frisk cider fra danske Æblerov. Å, så godt det var!

Overbevisning

Det er flere år siden naturvin ble en hypet greie på norske restauranter. Bar Brutus serverer utelukkende denne type vin, laget helt uten tilsetningsstoffer, men med naturlig preg av sitt «terroir».

Man kan si at det er litt sent. Eller man kan si at dette ikke er en forbigående trend, og at det er på tide at Oslo også får et rendyrket naturvinsted med spisemuligheter. En fastsatt meny med fire småretter koster 400 kroner, i tillegg kan man plukke blant fire andre retter.

– Er du skikkelig sulten, tar du alle åtte rettene, forklarte servitøren.
Men her trenger man ikke spise full pakke.

– Du kan gjerne bare sitte i baren med et glass vin og en blomkål, sa han.

Salt og Pepper gikk for fire retter med forsterkninger. «Torsk» var råmarinert, ikke i sitrusfrukt, men i myse fra kefir rent gjennom et klede. Med kefirskum, surkål og syltede grønne jordbær ble det i overkant mye syre.

«Blomkål» var delvis forkullet, uten at det forringet smaken, tvert imot. Eggepulver og blomkålkrem ga fin, rund smak.

Kun to av de åtte smårettene er fisk og kjøtt. Det blir mye jord. Et stort stykke kålrabi, «Nordens appelsin», var langtidsbakt, en helt fantastisk sødme åpenbarte seg. Sprøtt svinefett ga saltsmak og minnet om ribbene som snart kommer.

Kald kaffe

«Helvítis fokking fokk» sto det på et maleri, et minne fra finanskrisen på Island. Kjøkkensjefen er derfra. Rundt det åpne kjøkkenet er lokalet lunt, den andre delen bader i gjenskinnet av det grønne neonlyset over døren til «DASS».

Oksetunge, som Salt og Pepper hadde bestilt i tillegg til menyen, var kokt, dekket av løvtynne skiver fermentert nepe, overstrødd med laurbærpulver og en god, kraftig sjysaus.

– Jeg foretrekker at kjøttet er kokt lenger, dette blir litt seigt. Men smaken er vidunderlig, sa Pepper.

«Gulrot» minnet ikke så rent lite om kålrabiretten. De syltede, bakte bitene gulrot var sødmefylte, fennikelmajones ga en fin kontrast med anissmak, sprøstekt spekeskinke gjorde balansen fullkommen.

– Jeg er imponert over smaksarsenalet de klarer å bringe frem i kjente, trauste råvarer, sa Salt. Det er lett å tenke på det nye nordiske kjøkkenet, som ikke er så nytt lenger. Likevel virker Bar Brutus forfriskende.

Salt og Pepper smakte ulike naturviner på glass. Det kan bli heftig, vinene har mye syre, noen smaker saft, og sammen med en lang rekke fermenterte råvarer kan totalinntrykket bli krevende. Eller fabelaktig, alt ettersom hvem man spør.

Eneste mulighet til noe søtt er «Melk», en blek og forglemmelig melkepudding med et par multer på toppen. Og eneste kaffen som tilbys på Bar Brutus er kald kaffe. Lysbrent kaffe fra Tim Wendelboe, tilsatt bitte litt salt og sukker for å fjerne bitterhet og gi sødme, og så kjølt ned på flaske.

– Artig. Men jeg har bare lyst på en espresso, sa Pepper.

Med åtte glass vin og syv småretter kom regningen på 2000 kroner. For naturvin- og fermenteringsfans er Bar Brutus et mekka. For andre er det et hyggelig og forfriskende sted å henge i baren med en blomkål og et glass vin.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.