Kolonialen Bislett åpnet i fjor høst, men den lille nabolagsrestauranten i en stille bygate har stemning i veggene som om den har eksistert i mange tiår. Det er som å tre inn i et lunt brasseri på et gatehjørne i Frankrike. Sjakkrutet gulv, en vifteovn for å bøte på trekkfulle vinduer og en salig, rustikk miks av bilder, rariteter og lamper, som hentet rett ut av en interiørbutikk. Interiørbutikken Eske ligger nemlig i den ene enden, bak en glassvegg, og siden sist har Kolonialen utvidet med en del av butikklokalet.

Eks-Maaemo

Menyen på nett var datert i september – en helt annen enn den vi fikk i hendene. Sånt kan være irriterende. Men Kolonialen har et fristende utvalg snacks, som østers og gode skinker, pluss fire forretter og fire hovedretter.

Kolonialen har ikke champagne på glass på menyen, men en god og prisgunstig musserende: Champalou Vouvray Brut. Vinutvalget er ikke enormt, men fint kuratert. Bak stedet står tross alt en av grunnleggerne av Maaemo, Michelin-restaurantens tidligere sommelier, Pontus Dahlström. Husets trerettersmeny, til sympatiske 495 kroner, kickstartet med en vidunderlig «risotto» laget med spenstige byggryn, blåskjell og sprøstekt løk.

– Denne kunne vært en helt fullkommen hovedrett også. Det her er mat som kler stedet og årstiden, sa Pepper.

Rå biter av kamskjell med eple og en syrlig dressing med akevittkrydder smakte friskt og godt. Men syrligheten ble litt for dominerende, syntes Salt.

Kjøttet på de langtidsstekte oksekjakene var smakfullt og mørt, fulgt av en smaksrik soppsaus, mens gulrotbitene var en smule hverdagslige og smakløse.

Villkveite er på mange menyer for tiden, inkludert Kolonialens. Her var det delikate fiskestykket varsomt posjert i brunt smør, og ja, fisken ble som smør. Det smakte nydelig sammen med bakt jordskokk og røkt jordskokkpuré under et lokk av en rå kålrotskive.

Tomt

– More beer, guys? Langbordet med engelsktalende kolleger så ut til å være godt ivaretatt. Men vi satt lenge, over et kvarter, med tomme glass. Servitøren kommenterte det selv: «Tomme glass? Det er ikke bra.» Likevel tok det mange lange nye minutter før de ble fylt opp. Ellers var servicen stø og kompetent, om enn med et snev av arroganse. Smilene satt ikke løst.

Vi fikk smake viner ved bordet, flaskene ble satt i vinduskarmen så vi kunne titte på dem, og drikkeanbefalingene var gode og kreative. Som det deilige spontangjærede fruktølet med bringebærsmak vi fikk anbefalt etter hovedretten, da lysten på noe forfriskende meldte seg. Ostetallerkenen var som skapt for å deles, med tre rause biter av Comté, Morbier og blåskimmelost, syltynt hjemmebakt knekkebrød og en syrlig kompott på rabarbra og løk.

Varme eplebiter kom med vaniljeis og smørtung karamell med hint av rosmarin. Dupont Pommeau de Normandie, en forfriskende blanding av eplemost og calvados, med isbiter i glasset, løftet en egentlig ganske ordinær dessert. Menyens juledessert var en pepperkakeis som virkelig smakte pepper, og en saus laget med søt gløgg. Mer julete kunne det ikke bli, men det fungerte utmerket.

Regningen kom på i underkant av 2200 kroner. Det er en god pris for et godt, stemningsfullt måltid med fint utvalgt drikke. Kolonialen Bislett fyller det lille lokalet med nydelig mat, god drikke og upåklagelig usnobbete nabolagsstemning.

- (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.