Først kom Japan- og sushibølgen til Norge. Så skvalpet den peruanske maten inn. Nå er det Nikkei som gjelder, sammensmeltingen av peruanske og japanske smaker i en kulinarisk tradisjon som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet, da japanske immigranter ankom Peru og skapte et eget kjøkken med japanske teknikker og smaker brukt med peruanske råvarer.

Tapasbaren Schiller's i Folketeaterpassasjen endret konsept og er blitt Nikay, en tapasbar med smaksmeny til rimelige 385 kroner.

Avveksling

– For en deilig avveksling fra klassisk tapas, sa Pepper med en søtpotetchips stukket godt ned i en frisk, ostebasert dipp smakssatt med spisskummen og mild aji-chili. Det var en god start på kvelden skyllet ned med en pisco sour og en kombinasjon av grapefrukt og sake.

De to satt helt alene i den ene «innendørsdelen» av den underlig organiserte restauranten. Hoveddelen av bordene er «ute» i passasjen, mens lokalet innendørs består av to separate avdelinger: En mørk og stilig baravdeling som var stengt denne kvelden, og en trang tarm nær det industrielle kjøkkenet med et stort rundt bord og et par små barbord.

Rettene kom i et bankende kjør, servert av vennlige og effektive servitører. Grillet babymais på spyd med den japanske chiliblandingen togarashi og en dipp på røkt rømme smakte mest av babymais, mens grillet hjertesalat med rød chili, hakkede peanøtter og peanøttsaus var en morsom og smakfull variant av den allestedsnærværende hjertesalaten.

– Fortsetter det i dette tempoet, er vi jo ferdige på en times tid, sa Salt.

Det var trangt på det lille bordet, og vinflasken, en helt grei argentinsk pinot gris, ble stående ute av syne. Det var litt uheldig når glassene ble tomme og servitøren var et helt annet sted.

Bakt aubergine med sitrusfrukten yuzu og sesamfrø lå dandert som fiskefileter på fatet og smakte godt av både røyk, sitrus og seg selv.

– Så langt er dette skikkelig godt, sa Salt.

Gammel fisk

Nedturen kom i ceviche med laks, gresskar og korn av choclo, hvit kjempemais.

– Er det mulig? Servere gammel laks i Oslo i 2016 i peruanernes stolthet? sa Pepper. Laksen smakte altfor stramt av litt for gammel fisk til at retten kunne spises opp.

Grillspyd på oksefilet med syrligsterk saus og smak av tacokrydder rundt rosastekte biter oksekjøtt rettet delvis opp inntrykket, men selv etter deilige, dampede «buns» fylt med svineribbe og syltet rødkål satt Salt og Pepper igjen med et inntrykk av at kokkene var enda bedre på grønnsaker enn fisk og kjøtt.

Softismaskinen var egentlig i stykker, så dessertmenyen begrenset seg til peruansk sjokoladeganache med popkorn – en raus porsjon med mektig sjokoladekrem der popkorn ga litt kontrast til den myke kremen.

– Det var egentlig mer enn nok mat, sa Pepper, men jammen dukket ikke servitøren opp med softis med karamell og puré av frukten lucuma fra maskinen som var blitt reparert.

– Vil dere ha noe mer før vi stenger?

Regningen kom på 1740 kroner for syv deleretter og to desserter, aperitiff og en flaske vin – en svært rimelig pris for interessant og god mat til tross for et betydelig feilskjær.

Hverken omgivelsene, servicenivået eller åpningstidene til Nikay innbyr til en storslagen helaften, men det er blitt et fristende sted å stikke innom i farten eller før teatertid.

– Jeg er villig til å gi cevichen en ny sjanse, avsluttet Salt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.