Langt der nede blinket fjorden. Langt der borte, forbi Bogstadvannet, lå Marka med blåne på blåne. Legeforeningen kan kalle konferansesenteret sitt hva de vil, det er Holmenkollen Park, det opplyste eventyrslottet rett nedenfor Kollenanlegget, som er Oslos virkelige Soria Moria.

Inne ligger De Fem Stuer på rekke og rad. Alle innredet i en nær redselsfull krysning av nasjonalromantikk, oldemors gamle hus og hotelltraur anno 1989 inkludert solskjerming i røykfarget plast, som redder seg på en uovertruffen utsikt og serveringspersonale som kan sitt fag.

Vanligvis tilbyr De Fem Stuer to menyer, tradisjonelle «Fauna» og vegetariske «Flora», der gjestene kan velge fra tre til seks retter. I sommersesongen finnes bare én meny med seks retter. Fra 655 kroner for tre av dem til 1055 kroner for alle seks, får gjestene en oppvisning i sommerlig, innbydende bruk av norske sesongråvarer, inkludert en lekker appetittvekker egnet til å få dyrevennlige turister til å grøsse: strimler av nesten rått hvalkjøtt, med syltet rødløk, reddik og en kjørvelmajones. Inkludert i prisen var ikke et glass 12 år gammel champagne fra Bollinger, som dog var en utmerket innledning på et klassisk måltid.

Klassisk kokekunst

Ja, det er tradisjonelt med laksetartar, men De Fem Stuer er en tradisjonell restaurant. Og moderne presentert under en hvit skive av yoghurt og nyr toppet med blomkarseblader, smakte det kjølig, frisk norsk sommerdag.

Det samme gjorde røykt makrell i grønt følge av grønne tomater, friske erter og erteskudd overrislet med en klar, grønnfrisk buljong. Som følge passet en Soalheiro godt, selv om den kanskje var det mest standardiserte valget i en relativt interessant vinpakke.

– Hvorfor klarer jeg aldri å få kveiten så god som dette? sukket Pepper i møte med et lite stykke perfekt og saftig grillet kveite, som kom sammen med en raus, skogsoppfylt ravioli og et glass australsk chardonnay fra Yarra Valley på vinmenyen.

Løfter lyren

Lyr er lett å glemme at er en god fisk til annet enn fiskekaker. Her kom den hvite fiskefileten sammen med blåskjell omsluttet av hollandaisesaus – en rett som visuelt minnet om 1970-tallets sjømat i terteskjell, men som heldigvis smakte langt bedre enn fiskepudding og reker i meljevnet saus.

Menyen var fri for rødt kjøtt; isteden kom en nesten overlesset hovedrett med vaktel. Her var lubne, små vaktellår, farsert vaktel, kål og pommes Anna, alt raust overhøvlet med sommertrøffel og servert med en Vosne-Romanée fra 2009.

Kelneren hadde jukselapp for menyen, som var så ny at han ennå ikke kunne den utenat, men var likevel avslappet nok til å spøke med gjestene på behagelig vis gjennom hele måltidet, som ble avsluttet med en sommerlig, men mektig dessert på bringebær og pecannøtter.

Noen av rettene hadde vært uelegant presentert, men måltidet hadde likevel vært en nydelig oppvisning i det beste den nordiske sommeren kan by på uten å ty til eksperimentelle krumspring.

Utsikten, god mat og service veier langt på vei opp for interiøret og er vel verd turen, spesielt for velhavende turister til Oslo. Et fullt måltid på De Fem Stuer kom på 4500 kroner for to, inkludert aperitiff og én avec. Med tanke på hvor vanskelig det kan være å oppveie god mat i billedskjønne og turistvennlige omgivelser, er De Fem Stuer et godt valg.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.