«I en rettferdig verden blir dette Frogners nye storstue», skrev vi da Topphem åpnet for to år siden. Det føles umiddelbart som en storstue, hjørnelokalet i den gamle Handelsbygningen ved Solli plass. Innredningen, det meste etterlatt av forgjengeren Amerigo, er litt fransk brasseri, litt Wienercafé.

– Det er en ganske grønn og nordisk meny til et så kontinentalt lokale, sa Pepper.

Topphems meny består for det meste av småretter, og de skal gjerne deles. «Tre retter til hver», anbefalte den blide servitøren. La en hånd på skulderen vår, et klapp på ryggen. Det er hyggelig for noen gjester, i overkant intimt for andre.

Tartar

Intimt er det også mellom tomannsbordene. Vi fikk med oss alt om nabobordets matintoleranse. Men de halvmåneformede sofabåsene midt i restauranten er stilige.

I glassene fikk vi boblevann og pale ale fra svenske Poppels. Bak Topphem står svenske Simon Weinberg, som også driver gourmetrestauranten Bokbacka.

Vi plukket fritt fra menyen, sto over fem retters «Skråvamål» og «Tabberas», som består av hele menyen. Den må man være tre for å dele.

Akevittgravet ishavsrøye formet som elegante rulader smakte dill og frisk syrlighet.

I 2019 kan det meste være «tartar.» Her fikk vi «Knutekål-tartar». Det skal litt til for at en knutekål stjeler showet, og de små terningene fylte ikke rollen helt, selv om hasselnøttene ga en fin, rund aroma.

– Det er godt, men bærer ikke en hel rett, syntes jeg.

Brød måtte bestilles utenom, men mykt, varmt surdeigsbrød på havre med godt smør med andefett pisket inn var verdt det.

Etter kåltartaren slo kjøkkenet tilbake med en smakseksplosjon: Sprø wontons fylt med deilig, grillet svinekjøtt og spicy kimchi. Vi skulle gjerne hatt mer enn et par munnfuller.

Soyaglasert lysing var i salteste laget, servert med løvtynne skiver blomkål og en tynn blomkålpuré. Grillet sjøkreps kom med rødbete, byggryn og kjørvel og gode smaker av hollandaiseskum og estragonpulver.

Gjenbruk

Topphem serverer maten på odde tallerkener fra bruktbutikker og loppemarkeder. Det er sjarmerende, men kjøkkenet kunne ha plukket vekk fat med skår i.

På à la carte-menyen står bare to småretter med kjøtt, og servitøren hadde kjørt ærlighetslinjen og sagt at hun frarådet confitert andelår, for «den mangler noe». Vi gikk for hennes alternativ, grillet nykål med blåskjellemulsjon. Under syltynne, sprøstekte potetstrimler lå kål som var så grillet at det smakte lite annet enn brent.

– Jeg lurer på hvordan anden smakte. Ingen grunn til å prioritere denne kålen, i hvert fall.

Peppers dessert sto i stil med den grønne menyen: Sorbet laget med tagetesblomster og med sprø marengs og søt ananas. En deilig, søt plommesake passet perfekt til. Sjokoladekaken var kompakt og intens, fint balansert med en iskrem med smak av tonkabønner.

Vi husker fortsatt forrige besøk på søsterrestauranten Bokbacka, en kveld med smaker vi ikke glemmer så lett. Selv om Topphem er et rimeligere og mindre formelt sted – regn 2500 kroner for en helaften for to – skulle vi rett og slett ønske oss flere uforglemmelige smaker. Rettene er elegant lagt opp, råvarene gode og betjeningen oppmerksom og hyggelig. Men da kvelden var over, var det knapt noe som hadde festet seg i minnet, med unntak av svinekjøttet i wontons, som var ordentlig godt, og nykålen, som var ubehagelig brent.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.