Sensommerkvelden på Akershusstranda var varm og myk, med berusende kveldssol og skarp sjøluft. Indian Summer, et blaff av sommeren vi savnet. Hos det italienske trattoriaet Skur 33, virket det som om den fine kvelden hadde kommet som et sjokk.

– Vi er tomme for Soave, og for Barbera. Og for rosé. To sommerdager på rad, så går det helt tomt, sa bartenderen.

Men er det ikke nettopp disse travle, varme dagene en restaurant på brygga planlegger for og ønsker seg? Yr.no er dessuten gode på å varsle finvær.

Ute var det opptil to timer å vente på bord, men topp stemning. Vi drakk Bellini i fluktstolene ute, før vi gikk inn i den gamle lagerbygningen. Bord kan kun reserveres der inne. Men med åpne dører, når både stemningen og sjøluften fra brygga inn i skuret.

Ordinært

Skur 33s meny er gjennomført italiensk, med antipasti, pizza og pasta, og noen få «secondi piatti», hovedretter. Hovedvekten ligger på sjømat.

– Bare én kjøttrett. Og den må to bestille, sa Pepper og valgte i stedet dagens meny, som en lavmælt engelsktalende servitør presenterte i knappe ordelag. Forretten var ceviche, råmarinerte skiver av tunfisk, kveite og kamskjell.

– Rene, gode smaker, men veldig ordinært, syntes Pepper.

«Affettati misti» var til gjengjeld en raus fjøl fylt med harde italienske oster, salami, parmaskinke og «speck», saltet og røkt skinke. Det var mer enn nok for to.

Gjestene ved nabobordet kastet seg over en kurv med Skur 33s focaccia. Den hadde servitøren glemt å gi oss. For servicen, med unntak av den driftige hovmesteren, var på sedvanlig uterestaurantnivå, altså helt minimum. Selv om det inne i restauranten ikke var spesielt travelt.

Pepper hadde valgt vinpakken, som var oppsiktsvekkende lavt priset. 320 kroner for drikke til tre retter er omtrent som på en studentkro. Men vi ante ikke hva det var i glassene, for de kom ferdig skjenket til bordet og ble servert med maks et ords presentasjon, før hun forsvant: «Valpolicella». Jaha?

Spagetti vongole er en erkeitaliensk rett, i all sin enkelhet. Skur 33s versjon kom med hjemmelaget, eggeplommegul spagetti, perfekt al dente. Sausen hadde behagelig syrlighet og fersk chili, men hjerteskjellene hadde nok vært varmebehandlet litt for lenge, de var i tørreste laget.

Hovedretten på dagens meny var et lite, men godt stykke breiflabb. Tilbehøret av posjert egg og potetmos var grøtete og lite innbydende: Posjert egg sammen med potetstappe blir en sausete røre.

– Ceviche og breiflabb med potetmos … Jeg hadde trodd at dagens meny skulle være mer italiensk, sa Pepper.

Men desserten var et vakkert lite italiensk bakverk. Crostatina, en elegant liten terte med mangomousse, limekrem og friske bær på sprø bunn, servert med et glass søt dessertvin til, Planeta Passito di Noto. Det fant vi ut først da vi gikk, og spurte bartenderen hvilke viner vi hadde fått.

Dessertutvalget på menyen er ellers knapt: Klassikerne panna cotta og tiramisu i tillegg til hjemmelaget iskrem. Men når iskremen er så «sjukt god» som her, holder det for oss. Det vil si, vi måtte prøve to smaker, silkemyk karamellis og frisk bringebærsorbet.

Regningen kom på 2300 kroner. Skur 33 ser ikke ut til å holde nivået til et godt trattoria gjennom sommeren. Vi har vært mer fornøyd her på kalde vinterkvelder. Kanskje Skur 33 rett og slett ikke tåler varmen.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.