Oslo vokser i alle retninger. Det yret av liv på Sørenga. På den nyåpnede italienske restauranten Cargo satt feriesugne kjærestepar, Norway Cup-turister og ammende mødre i skjønn forening. Svenske kelnere i hopetall smøg seg mellom bordene, rettet og brettet på bestikkbakker og fleecetepper, skjenket vann, delte ut menyer og bar ut fat med mat.

Tunge uværsskyer truet, men fortsatt var det mest gjester på den delvis overbygde og romslige uteserveringen. Inne var stilen røff, med marmor og skinn, åpne flammer og gamle containervegger, kurver fulle av sitrusfrukter og paprikaplanter – og en stemning like hektisk som utendørs.

Sjekk ut DNs søkbare restaurantguide her

Cargo eies av restaurantgruppen Dilla Holding, hvis portefølje strekker seg fra folkelige Big Horn Steak House og Jacob Aall-pubene til eksklusive Hanami på Tjuvholmen. Cargo er et sted imellom, en upscale, men fortsatt folkelig italiener til forveksling lik spisesteder langs nygentrifiserte kaikanter verden over.

– Jeg føler jeg har vært på akkurat samme sted i København, London, Göteborg og Valletta, sa Pepper med nesen i spisekartet, som inneholder alt man kan vente av en italiensk konseptrestaurant: småsnacks, salater, pasta, pizza, fisk og kjøtt fra Josper-grill – og brødkurv til den nette sum av 179 for to personer.

Akkurat prisen på denne er avskrekkende høy. Brød er noe restauranter gjerne gir gjestene for at de skal fylle magen før måltidet, så kjøkkenet kan knipe inn på mengden dyrere råvarer senere. Uansett hvor godt brødet er, er nesten 100 kroner per person ågerpris for brød og et par dipper.

Kjapt

Salt og Pepper bestilte hver sin negroni samt snacks i form av små skåler ristede mandler, oliven og chips av lotus som fort forsvant.

Servicen var energisk og effektiv. At det tok i overkant lang tid å få en flaske Piemonte-hvitvin på bordet, ble forklart med at de måtte lete gjennom dagens leveranser, men dessverre ikke fant den, kunne de anbefale en annen? Snart sto også et utvalg forretter foran dem. Ideen med laksetartar og vaktelegg med safranyoghurt var god, men melkesyren i yoghurten ga fisken mer bismak enn fortjent. De friterte blekksprutringene hadde fått en original vri med litt paprikapulver og en utrolig god trøffelaïoli å dyppe i.

– Er det ikke mer igjen? spurte Pepper med bekymret mine.

Heldigvis var fatet med antipasti rikholdig, med fem oster, fire slag spekemat, honning, nøtter og fikenmarmelade.

Pregløst

Menyen hadde anbefalt å bestille tilbehør til hovedrettene, og sprø, grønne bønner og en fargerik tomatsalat med pinjekjerner var friskt tilbehør til grillet fisk og kylling. Men den milde smaken av fersk piggvar druknet helt i en tomatbasert «middelhavssaus» med oliven og kapers. Og grillet kylling var rett og slett litt kjedelig, ifølge Pepper.

Etter hovedrettene ble servicen langt mindre tilstedeværende. De fikk dessertmenyer, men ingen kom for å ta opp bestilling før de selv huket tak i en servitør og ba om en sjokoladebonanza: sjokolade- og ricottamousse med cannoli og en sjokoladekake med nøtter og intet mindre enn syv sorter sjokolade. Godt, og mektig, og en søt avslutning på et helt greit måltid.

– Det er ikke noe galt med et måltid her hvis man likevel er i området, men Cargo er ikke noe å gå omveier etter, var Salts konklusjon da de fikk regningen.

Salt og Pepper hadde bestilt mer mat enn høyst nødvendig for en treretter og drukket både aperitiff og noe attåt for 2300 kroner – ikke noe røveri, men heller ikke et røverkjøp. Det mest oppsiktsvekkende ved Cargo er egentlig utsikten over Bjørvika.

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.