Ved foten av Akershus festning speilet lysene fra Aker Brygge og Tjuvholmen seg i det vinterstille vannet. Der ligger Skur 33 litt for seg selv. Det ser litt posh ut at «Christian Radich» er parkert ved enden av utstikkeren. Innenfor knitrer det i den vedfyrte pizzaovnen og summer i lyden av festlig lag.

– Jeg tenkte det kom til å føles litt kjølig her på vinteren, men her var det jo lunt, sa Salt.

Båtputer og levende lys, spraymaling på rå murpuss og varme overflater gjør Skur 33 til et både stilig og hyggelig sted.

– Vil dere ha noen italienske bobler i glasset mens dere bestemmer dere?

Menyen følger en italiensk logikk, med forretter, «primi» – som stort sett er pasta og risotto – og hovedretter under den italienske betegnelsen «secondi». Man skal være ganske sulten for å kjøre hele løpet. Og rik.

– Er det litt dyrt? spurte Pepper.

– Hva er dyrt i våre dager? Selv en biff på Egon koster over 300 kroner, sa Salt.

På Skur 33 koster forretter stort sett over 200 kroner, hovedrettene rundt 300. Pasta og pizza er selvsagt rimeligere. Dermed er det lett å styre mot dagens treretter til 510 kroner – fortsatt en ganske dyr treretter.

– Det er kveitecarpaccio, torsk med mandelpotetpuré og is, opplyste kelneren.

Og røpet samtidig at Skur 33 beveger seg mer mot norsk sjømat enn de italienske røttene skulle tilsi.

Fingerballett

Salt og Pepper gikk for fristil. Grillede sjøkreps, gratinert i chilismør og parmesan, var strålende. Tre halve kreps for 210 kroner.

Godt var også røkte kamskjell med rødbetpuré og ørretrogn.

Til hovedrett gikk Salt for dagens fangst, som viste seg å være en strålende kveitefilet, med pistasjpesto, grønnkål, jordskokkchips og en syndig-deilig, fet potetpuré.

– Wow, dette satt midt i blinken. Veldig godt, sa Salt.

Kveite blir lett mishandlet, men denne var perfekt varmebehandlet og matchet med smaker og teksturer som løftet retten høyt på Salt og Peppers favorittliste for 2016.

Peppers «Tagliata», tørrhengt ytrefilet, servert med klassisk italiensk maksimalisme – altså bare rucola og parmesan – hadde fått stå og vente, og var dermed lunken da den kom til bordet.

Etter en fem minutters fingerballett for å få kontakt med servitøren, ble kjøttet sendt ut for et nytt besøk på grillen.

– Skuffende at de bommer på første forsøk, men de ordnet jo opp på en fin måte, og uten å mukke, sa Pepper.

Revansj

Den nygrillede biffen var strålende. Mør og saftig og grådig velsmakende. Alt den trengte, var en touch balsamicoeddik på toppen, så sto den som en påle.

Pepper ønsket seg en vin som kunne takle kjøttet, og selv om Skur 33 har et godt utvalg på glass, var det lite som sto til en real bit rødt, grillet kjøtt.

– Jeg skal se hva vi har åpent, det er sikkert noe, sa servitøren og kom tilbake med en «super-calabreser», fra tuppen av støvelen, kartmessig sett, og fra klassisk cabernet sauvignon, blandet med den lokale druen gaglioppo, vinmessig sett.

Kompetent tiramisu og en sitronterte senere var Salt og Pepper godt fornøyd.

Til slutt ble det heller ikke så galt nederst på regningen. Drøyt 2500 kroner for to ganger tre retter med passe mengde vin for et fullverdig måltid.

– Først og fremst var det god mat på et veldig hyggelig sted, sa Salt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.