En «foodie» er en person som er over snittet interessert i mat og vin og lever og ånder for nye restaurantopplevelser. Foodie er også navnet på restauranten som har overtatt de gamle lokalene etter Terje Ness’ Oro bar & Grill i Tordenskiolds gate, midt i Oslo sentrum.

Restauranten er luftig innredet i varme jordtoner med benker og langbord, fine for etter jobben-treff. Høyttalerne pumpet ut grusom, høy chill-out-på-Ibiza-musikk.

Granbar

De ni rettene på menyen har ingredienser og inspirasjon fra både nordisk, fransk og asiatisk kjøkken. På Foodie er det meningen at man skal dele: «Sharing food with others brings a wealth of benefits. These moments help us make friends, find love and end hostility», står det i menyen, som kun kommer på engelsk.

Foodie har en egen bartender, men det skjønte vi først da vi midtveis i måltidet oppdaget en mann med «man-bun» som ristet drinker og tente på granbar. Det var «The Angry Bartender», som han kaller seg. Den rikholdige cocktail-menyen skulle vi gjerne ha sett da vi kom.

Kongekrabbe kom på knusktørre parmesankjeks, toppet med pasjonsfruktis, som igjen var toppet med grønne erter. Den kalde isen dominerte fullstendig og fungerte dårlig i kombinasjon med tørr kjeks og havsalt krabbe.

Biter av saftig og smakfull makrell kom med tynne flak av syltede beter og et hint av geitost, som godt kunne fått mer plass. Det smakte sommerlig, litt som barndommens makrell med agurksalat.

Andebrystet skulle ifølge menyen være tilberedt «sous vide», men var likevel tørt. «Crispy» kjøtt fra andelår virket som om det hadde ligget lenge under varmelampe. Kjøttet kom med tynne kinesiske pannekaker og en mangochutney med altfor intens smak av rosépepper.

Der gikk plutselig «The Angry Bartender» og en kvinnelig kollega ut med røykpakken og en Red Bull i hånden, for en liten pause.

Retningsløst

Vi var kommet til siste delerett. Servitøren la forsiktig den skitne gaffelen tilbake på Peppers tallerken. Nå hadde den rester av både kongekrabbe, makrell og and, men ble likevel ikke byttet ut.

– Baksiden av delingsøkonomien, mumlet Salt.

Biter av tunfisk var varsomt stekt på utsiden, rå inni og deilig på smak. Men masse potetterninger, søte tomater og chorizomajones var ikke egnet til å fremme det delikate fiskekjøttet.

Det gjentok seg gjennom hele måltidet: Rettene var forseggjort presentert, men smakskombinasjonene fungerte ikke.

– Jeg skjønner ikke hva kjøkkenet vil. Det er retningsløst, sa Pepper.

Servicen var velvillig og ivrig, men famlende. Pepper ble sittende uten vin til flere av rettene.

Desserten var en slags quiz: fem varianter av crème brûlée med fem ulike smaker på toppingen. Kaffe på huset til den som gjettet riktig smak og topping på alle fem. Pepper vant ikke, men stilte spørsmål ved om det var nødvendig med så mange ulike smaker. Salts varme, mørke chilisjokolademousse var toppet med kokos- og sitrongressiskrem. Smaken var grei, men det ble raskt en salig røre av varm mousse og smeltet iskrem.

Vi betalte 2000 kroner for maten og seks glass vin.

– Vi har nettopp åpnet, så vi blir veldig glade om dere går inn på Tripadvisor og anbefaler oss, sa den vennlige servitøren da Salt og Pepper skulle gå.

Dessverre vil ikke Salt og Pepper anbefale Foodie. Konseptet virket uferdig, og maten smakte rett og slett ikke bra nok.

(Vilkår)